Kommentar

Hele Europas Onkel Skrue

Andre land i Europa tar opp lån for å hjelpe Ukraina, mens Norge tjener enorme summer på krigen. Men regjeringen bidrar bare med akkurat nok for å unngå kritikk.

Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

Forrige uke kom jeg tilbake fra Ukraina. Jeg var med på en konvoi for å levere biler og utstyr til dem som nå kjemper for å holde Putins diktatur unna Europa. Der møtte jeg folk som har flyktet fra hjemmene sine som nå er jevnet med jorden av Putins styrker, som har mistet en bror, en fetter, en kjæreste, og jeg traff en kvinnelig soldat som har sittet mer enn et år i russisk fangenskap. De som kjemper i Ukraina er helt vanlige mennesker jeg kjenner meg igjen i. Det som slo meg var hvor takknemlige de var. Vi ble overøst med gaver og takksigelser for utstyret vi leverte. Men jeg kjente et lite stikk inni meg.

Kort tid etter at jeg kom hjem, satte den danske avisen Politiken halen på grisen. De sa det som det er og som MDG også har sagt lenge: Norge tjener for mye på krigen i Ukraina, og bidrar for lite til ukrainernes kamp.

Regjeringen oppfører seg som en gratispassasjer som har glemt læresetningen «gi etter evne, ta etter behov».

Anklagene om at landet vårt opptrer som en umoralsk krigsprofitør har falt mange tungt for brystet, både finansminister Vedum og ikke minst statsminister Jonas Gahr Støre. De mener det ikke er regjeringen som setter prisen på gass, og at ekstrainntektene derfor ikke kan kalles krigsprofitt.

Det er uomtvistelig at Norge har enorme merinntekter som et resultat av krigen. Støre har rett i at det er markedet som styrer prisen. Dette er imidlertid ikke i seg selv problemet. Det virkelige moralske spørsmålet er: Hva skal vi gjøre med denne gevinsten?

Allerede i mars 2022 foreslo vi i MDG at ekstraprofitten burde gå inn i et gigantisk solidaritetsfond for Ukraina. Etter min reise har jeg blitt styrket i troen på at dette er riktig å gjøre. Men regjeringens svar er å bli opprørt av MDG fordi vi mener at Norge bør gjøre det som trengs. De vil ikke bruke nok på å støtte de som kjemper, ikke nok til å kunne gjøre en reell forskjell ved fronten i Ukraina. Det trengs mer til sykehus, mer til luftvern, mer til energisikkerhet eller gjenoppbygging. Regjeringen vil heller sette flere milliarder inn i Oljefondet.

Les også: Regjeringen kan gå tom for energi allerede i morgen

Kontrasten blir grell når vi tenker på at andre land har tatt opp gjeld eller gitt avkall på egen velferd for å finansiere sin støtte til Ukraina. Politiken peker helt riktig på at Norge har bidratt langt mindre til Ukraina enn mange andre europeiske land. Mens Danmark bruker rundt to prosent av sitt BNP, har Norges bidrag vært på 0,7 prosent – og i tillegg har vi fylt opp sparekassa vår på inntekter som skyldes krigen.

Når næringslivsledere her hjemme har bedt regjeringen til å bruke mer av de statlige oljeinntektene på en global dugnad, inkludert økt bistand til Ukraina, har de talt for døve ører.

Arild Hermstad (MDG) var i Ukraina nylig, for å levere biler og utstyr.

Det virker som om regjeringen rett og slett ikke forstår at Norge har alt å tape dersom Putin lykkes med å annektere Ukraina, eller at det å opptre som Onkel Skrue når Europas fremtid står på spill, er med på å rasere Norges omdømme.

Krigen i Ukraina er inne i en kritisk fase. Russland rykker fremover, og ukrainerne taper terreng fordi de mangler våpen, ammunisjon og penger. Behovet er enormt, og konsekvensen av en russisk seier kan være katastrofal, både for Ukraina, Europa og Norge. Om Norge hadde gitt mer i kontantoverføringer kunne det virkelig endret krigens gang.

Les også: Støre klarer ikke å løfte regjeringen

I en tid der våre penger virkelig kan gjøre en forskjell, er det et mønster at regjeringen gjør mindre. Den kutter i antall kvoteflyktninger til Norge, kutter i bistanden. Og i en tid der Trump trekker USA ut av Parisavtalen og klimasamarbeid, så ligger vi langt bak andre land i å gi penger til klimatilpasning og fornybare energiprosjekter i utviklingsland. Det på tross av at vi vet at klimakrisen rammer land i det globale sør hardest, mens regjeringen tjener ekstraordinært mye på å selge fossil energi.

Regjeringen oppfører seg som en gratispassasjer som har glemt læresetningen «gi etter evne, ta etter behov». Det er rett og slett flaut. MDG mener vi må inn på en ny kurs, der vi viser verden at Norge ikke bare er en energinasjon som tjener på kriser, men en ansvarlig aktør som bidrar til en mer rettferdig og bærekraftig verden. Regjeringen kan velge å forsvare en politikk som prioriterer pengeplasseringer fremfor menneskeliv og Europas frihet, eller de kan gripe øyeblikket og vise at Norge står på riktig side av historien. Vi har ressursene, vi har kapasiteten – og vi har en moralsk forpliktelse.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen