Kommentar

Hva VAR det som brast så høyt?

Toppklubbene ønsker ikke videodømming. Fotballforbundet bør lytte nøye til dem – eller risikere å miste halve kongeriket.

Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

Det koker i Fotball-Norge. En rekke grasrotaktivister som har jobbet og lobbet for å få flertall for sitt syn, frykter at de vil bli overkjørt av toppene i fotballforbundet (NFF). Det vil i så fall kunne bli en ekstremt kostbar overkjøring.

Det er, nær sagt selvsagt, såkalt videoassistert dømming (VAR) som har skapt en langvarig og sår konflikt som snart går inn i siste og avgjørende fase.

VAR deler fotballfolket i to grupper: De som etterstreber mest mulig rettferdighet og mener at VAR sørger for det, og de som er mest opptatt av fotball som spontanitetens lek, som en arena for de store følelsene og den enorme utløsningen et mål skaper.

Idrettsdemokratiet er plutselig redusert til et aktivistdrevet pøbelvelde.

Begge sider har gode nok poenger. VAR kan bidra til at feilaktige dommeravgjørelser rettes opp, og således at spillet blir mer rettferdig. Like sant er det at ingenting dreper gleden ved en fotballkamp som å måtte vente i flere minutter på å få bekreftet om et mål blir stående, eller om det annulleres på grunn av noen centimeter offside.

Spørsmålet er et så betent at det er vanskelig å skrive om uten å tone flagg. Så: Selv er jeg VAR-motstander. Det handler mest om spontaniteten på tribunen eller foran TV-en, men også om en rekke iboende metodiske svakheter. Nyansene og gråsonene i spillet fotball er langt flere enn VAR-tilhengerne tilsynelatende vil erkjenne.

Legg til overdreven tro på selve teknologien, merkelige avgrensninger for når VAR kan gripe inn og at spillets regler altfor ofte må tilpasses VAR, ikke omvendt, og argumentene er overveldende. Den retthaverske regelryttertilnærmingen truer med å ødelegge fotballgleden.

For meg – men ikke for alle. Og det er greit. Fotball er folkets sport og allemannseie. Da blir det mange kryssende syn og hensyn. Alle disse er nå satt på sin spiss i norsk fotball.

VAR ble innført fra sesongen 2023 uten at Forbundstinget, fotballens øverste organ, stemte over saken, og til høylytte protester. Utover fjorårssesongen ble motstanden sterkere, tydeligere og bedre organisert. Bannere, sanger og andre former for protester mot VAR preget stadig mer og flere av kampene.

Les også: Hvem drepte fotballen vår

Det hele kulminerte på Lerkendal i Trondheim i fjor sommer, da kampen mellom Rosenborg og Lillestrøm ble stanset på grunn av et regn av tennisballer, pyroteknikk og fiskekaker fra begge lags supportere. NFF svarte med å sette hardt mot hardt.

Supporterne ble kritisert for å sette seg selv over spillet og ligaen, og bedt om å heller gå den demokratiske veien. Altså å påvirke sine klubbers syn på VAR gjennom medlemsdemokratiet og klubbenes årsmøter. Denne oppfordringen har blitt fulgt.

Samtidig vant supporterne en viktig seier i sommerheten i fjor: NFF lovte å ta VAR opp til ny vurdering. Veien som ble tegnet opp var som følger:

De 32 klubbene i de to øverste divisjonene på herresiden er samlet i organisasjonen Norsk toppfotball (NTF). NTF skal på et eiermøte til uka ha en avstemning blant de 32 klubbene, og deretter legge fram en innstilling til NFF. Forbundsstyret skal så komme med sin innstilling til Forbundstinget. Her skal hele fotballen, fra bredde til topp, stemme om VARs framtid. Flertallet på tinget pleier å følge innstillingene fra NFFs styre.

Les også: Vi må ikke venne oss til krigsforberedelser, folkemord, klimakatastrofer og Trump

Denne uka ble det klart at et tydelig flertall av medlemmene i de 32 NTF-klubbene ønsker å avvikle VAR. Per nå har 19 av 32 klubber aktivt sagt at VAR må bort. Tre klubber er foreløpig nøytrale, 10 vil beholde VAR.

Da burde jo saken være klar? NFF får NTFs klare innstilling, NFFs styre innstiller på at VAR skal avvikles og tinget stemmer – tradisjonen tro – i tråd med innstillingen fra styret?

Ikke alle stoler på at NFF vil velge den framgangsmåten. Med ganske gode grunner.

Norsk fotball har skapt glede og skuffelse i snart 150 år, helt uten VAR.

Nå snakker plutselig representanter for NFF om hvordan bare en «hard kjerne» av supportere har mobilisert og fått gjennom et syn som ikke representerer bredden. Mobiliseringen, en aktiv og forbilledlig bruk av medlemsdemokratiet, fører til at noen få skal bestemme over alle, heter det.

Altså er idrettsdemokratiet, som fotballen gjerne slår seg på brystet av i andre sammenhenger, plutselig redusert til et aktivistdrevet pøbelvelde.

Det er utfordringer i det norske idrettsdemokratiet, for all del. Men det er kanskje ikke tilfeldig at dette problematiseres av de alltid balanserte og fornuftige (™) sportskommentatorene og en rekke offisielle representanter for fotballen akkurat i det øyeblikket flertallet har et annet syn enn toppene?

Les også Kjell Werner om frykten for varig Ap-kollaps

Det sås nå tvil om hvor tydelig NTF vil anbefale å fjerne VAR, og ingen vet hvor mye vekt forbundsstyret vil legge på innstillingen fra NTF. Derfor kvesses atter knivene i supporterkretser. Det er ikke vanskelig å se for seg at tennisballer og annet igjen vil regne inn på banen når sesongen starter i mars.

Da kan i så fall NFF takke seg selv. Fotballtoppene kan drepe alle spekulasjoner her og nå ved å melde, klart og tydelig, at de vil følge flertallet i NTF og innstille på avvikling av VAR.

Når de ikke gjør det, men snarere kommuniserer at det ikke er bare-bare å følge synet til et flertall av klubbene som faktisk bruker – og betaler for – VAR fordi det er mange andre hensyn som også gjelder, skaper det uro blant dem som har kjempet mot VAR og vunnet et flertall for sitt syn.

Uroen er ikke helt ubegrunnet. Et grasrotforsøk på å få Fotball-Norge med på en boikott av VM i Qatar for noen år siden ble effektivt skutt ned på Forbundstinget – etter tidvis tvilsom påvirkning av grasrota fra NFF-hold. Mange frykter at det samme vil skje her:

At klubbledere i breddefotballen skal motiveres av forbundet til å stemme for en videodømming de selv ikke påvirkes av, fordi fotballtoppene har bestemt seg for at VAR er framtida.

Les også: Fotballkampen alle taper

Toppen av usaklighet i debatten ble nådd denne uka, da en dommer i Eliteserien satte likhetstegn mellom VAR-motstand og dommerhets – og rasisme. Uttalelsen er senere delvis beklaget, men den viser like fullt at det slett ikke bare er VAR-motstanderne på tribunene som er villige til å bruke ulike midler for å vinne fram i VAR-spørsmålet.

Det vil bli mye støy framover. Men kjernen i situasjonen er denne: VAR-motstanderne har gått den lange veien gjennom medlemsdemokratiet for å fremme sin sak – og vunnet fram. Et flertall av medlemmene i de aller fleste klubber av en viss størrelse i Norge har gått inn for å fjerne VAR.

Som takk for innsatsen får denne grasrota høre fra fotballens høye kvinner og menn at de er følelsesstyrte aktivister som ikke skjønner fotballens beste.

Norsk fotball har skapt glede og skuffelse i snart 150 år, helt uten VAR. Nå er VAR-spørsmålet i ferd med å gjøre ubotelig skade på tilliten mellom grasrot og forbundstoppene. Onsdag møtes klubbene i NTF, og den første helga i mars avholdes Forbundstinget.

Les flere kommentarer av Jo Moen Bredeveien

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen