Kommentar

Kan vi tro at det er sant?

Diskusjonene om våpenhvile på Gazastripen ser faktisk ut til å kunne lykkes.

Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

Israels krigføring i Gaza har pågått i 15 måneder. Dødstallene er skyhøye, antall flyktninger enormt. Lidelsene umulig å sette seg inn i. Verden har sett på tragedien i avmakt, uten at det internasjonale samfunnet har lyktes i å hindre massakren.

Det har strømmet på med dårlige nyheter og eskalerende brutalitet, tilsynelatende uten ende. Men nå ser det faktisk ut til at en våpenhvile kan være like om hjørnet.

Det er god norsk tradisjon å stå opp for folkeretten.

Ingenting er sikkert før alt er spikret, men signalene fra diskusjonene mellom partene i Doha i Qatar er at det bare er snakk om detaljer før en avtale om våpenhvile er på plass. Ifølge kilder som hevder å være velinformerte, vil en avtale innebære at israelske gisler, i første omgang barn, kvinner, menn over 50 år og syke og skadde, blir satt fri, mens 1000 palestinske fanger slippes den andre veien. Israelske tropper vil gradvis trekke seg ut av deler av Gaza, slippe tilbake sivile og åpne for humanitær hjelp.

Det virker nesten for godt til å være sant. Denne siste, tragiske konflikten i rekka av krig og brutalitet mellom Israel og palestinerne har preget regionen og verden siden det palestinske angrepet på Israel 7. oktober 2023. Israels svar har vært så brutalt og nådeløst at landet står igjen med langt færre venner enn tidligere, men ingenting har tilsynelatende bitt på det israelske lederskapet.

Det er langt igjen til en varig løsning også om partene skulle bli enige om en våpenhvile. Derfor er det så viktig at det parallelt med samtalene i Qatar ble avholdt et møte i Oslo onsdag, i Den globale alliansen for implementeringen av tostatsløsningen mellom Palestina og Israel. Representanter fra over 80 land og organisasjoner var samlet i Oslo. Israel var ikke blant dem.

Les også: Sikkerhetsutfordringene som former 2025

Norge anerkjente Palestina som stat i fjor, og er en av initiativtakerne til møtet i Oslo, sammen med EU og Saudi-Arabia. Det viser at Norge har en viktig rolle å spille i denne konflikten, i tråd med våre tradisjoner – og med regjeringens engasjement i saken.

Det er en rolle Høyre-leder og tidligere statsminister Erna Solberg mener Norge burde tone ned. Høyre var passivt kritisk da Norge anerkjente Palestina i mai i fjor. På Høyres felleskonferanse denne uka tok Solberg bladet fra munnen og kritiserte regjeringen for å ha brukt mye tid og politisk kapital på krigen i Gaza. Hun mener at Midtøsten befinner seg for langt unna til at vi burde engasjere oss så mye for fred i regionen.

Les også: Det er ikke mye å le av om dagen, men det er livsviktig at vi prøver

Det er nedslående toner fra et parti, og en tidligere statsminister, som styrte landet i åtte år. Det er likevel fint at Høyre toner flagg. Det er sjelden utenrikspolitikk som avgjør valg, men engasjementet er stort for det palestinske folket i Norge. Nå får norske velgere et tydelige alternativ også i Israel-Palestina-konflikten.

Utenriksminister Espen Barth Eide svarte Solberg med at han har brukt mye tid på den palestinerne fordi det har pågått en grusom krig i landet deres. Det er forklaring god nok på hvorfor den norske regjeringen selvsagt skal engasjere seg. Det er dessuten god norsk tradisjon å stå opp for folkeretten. Vi gjør det i Ukraina, og vi gjør det i Gaza.

Nå kan det altså se ut som om vi kan få en våpenhvile i Gaza. Om det fantastiske skulle skje, må det internasjonale samfunnet bidra til en varig politisk løsning. Da er det betryggende at det er Barth Eide som er Norges utenriksminister, og ikke en Høyre-politiker som mener at konflikten utspiller seg så langt unna Norge at vi bør bruke mindre krefter på den.

Les flere kommentarer av Jo Moen Bredeveien

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen