Etter de to første rennene av den 73. utgaven av den tysk-østerrikske hoppuka, starter fredag kvalifiseringen til det første av de to avgjørende rennene i Østerrike. Først konkurreres det i Innsbruk, før det avgjøres i Bischofshofen, men hvordan det går får ingen her hjemme følge på TV.
Hoppsporten har forlengst forsvunnet fra NRK, der Arne Scheie i en mannsalder fulgte hopp etter hopp, og etter hvert ble en liten parodi på seg selv med å si «for alle som følger med der hjemme» da en kasakhstansk hopper landet på kulen og fikk sine poeng. Allerede da var det nedgangstider, men NRKs vintermonopol sørget likefullt for over en million seere, til tross for at interessen var på vei ned.
Les også: Her er programmet for hoppuka 2024/2025
Svunnen er nemlig den tiden da over 100.000 nordmenn møtte opp i Holmenkollen for å få med seg det tradisjonelle Holmennkollrennet, da man satte utfor med knekk i ryggen og gjorde sitt beste for å hoppe så langt som mulig. Da var det også en helt annen sport på alle måter, og folk gikk mann av huse for å se på. Nå er det vindkorridorer, hoppdresser, startgate, kompensasjon og stilpoeng som i større grad avgjør hvem som vinner enn hvem som faktisk hoppet lengst.
På den måten har utviklingen av hoppsporten selv fått mange til å falle av lasset på veien, og når ingen mediehus i Norge tar seg råd til å sende de avgjørende rennene i det som har vært en norsk institusjon på TV siden 1963 (da det første nyttårsrennet ble sendt) sier det alt om interessen. Det er et nitrist kapittel for en ellers stolt norsk paradegren, men også et tegn i tiden som hopp deler med flere andre idrettsgrener.
Les også: Hoppsjefen fortviler over TV-krise foran hoppuka: – Trist utvikling
Ta skøyter for eksempel, som også har vært en av de største idrettene her hjemme i Norge. Også der var det enorm interesse, og folk valfartet land og strand for å se de største norske skøyteheltene når de var på plass enten om det var Bislett eller senere i Vikingskipet. I generasjoner har nordmenn pugget rundetider og sluttider, og for enkelte er tiden 15:46.6 elementær barnelærdom. «Kuppern», «Hjallis» og de fire S’ene var nasjonale folkehelter, men selv om norske skøyteløpere fortsatt leverer har skøytesporten spilt seg ut over sidelinja før de ble reddet av VG+ på overtid etter at sesongen allerede hadde begynt.
I samspillet mellom ulike rettighetshavere, oppdelte pakkeløsninger, svinnende interesse og nyvinninger i sporten som ofte går på akkord med det sporten egentlig startet som daler interessen også her hjemme. Når du ikke vet hvor eller om du har muligheten til å se, orker du ikke å ta deg bryet. Og da forvitrer interessen, siden ingen får med seg hva dagens skøyteløpere, hoppere og kombinertutøvere gjør.
Selv i den norskeste av alle norske paradegrener langrenn, har de største profilene selv ropt varsku, etter at også det har havnet på betalingskanaler som ikke alle har tilgang til. Der er interessen foreløpig såpass stor at det ikke er noen fare for å forsvinne inn i glemselen med det første, men i en tid der folk ikke går mann av huse for å møte opp, er idretten avhengig av å bli sett. Det blir man altså ikke i Østerrike i helga.
Les kommentar fra Reidar Sollie: En gang i fjern fortid var sport på TV felleseie (+)
