Kommentar

Denne mannen må stoppes nå

Én mann prøver å gjøre Georgia om til et Putin-vennlig diktatur. Nå raser en eksistensiell kamp i gatene.

Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

Georgias regjering har vendt EU ryggen, og nå raser voldsomme protester i landet. Etter et valg preget av store uregelmessigheter, har Georgias regjeringsparti igjen vist at alt pratet om EU-medlemskap er løgn og et røykteppe.

Man skulle tro det var umulig å trekke Georgia i retning Russland, men det er akkurat det som skjer. Russland okkuperer 20 prosent av Georgia. De to landene var i krig i 2008. 80 prosent av georgierne vil bli med i EU og Nato. Likevel: Regjeringen i republikken ved Svartehavet gjør som den får beskjed om av landets reelle hersker, den styrtrike oligarken Bidzina Ivanisjvili. Den har åpenbart fått beskjed om å gjøre alt den kan for å stikke kjepper i hjulene for EU-medlemskap. Og å skape en autoritær, undertrykkende politistat som løper Vladimir Putins ærend.

Protestene mot regjeringen i Georgia er i all hovedsak fredelige, men noen av demonstrantene har skutt med fyrverkeri mot politiet.

Man skulle det var umulig å trekke Georgia i retning Russland, men det er det som skjer.

Nylig meddelte Georgias statsminister Irakli Kobakhidze at samtaler om EU-medlemskap legges på is fram til 2028. Da eksploderte det i voldsomme gateprotester. Selv mange av dem som har trodd på regjeringspartiet Georgisk Drøms lovnader om å bli med i EU innen 2030 ble rasende. Nå har demonstrasjonene rast i to uker, og viser ingen tegn til å gi seg. Politiet har med svært brutal vold forsøkt å slå ned på demonstrantene. Uten hell.

En demonstrant tas hånd om av politiet. Tilsynelatende ikke så brutalt denne gangen, men i flere tilfeller har politiet opptrådt med en voldsom brutalitet mot demonstrantene.

Støtten til demonstrantene går nå mye lengre enn den har gjort før. Viktige aktører i næringslivet, en lang rekke statsansatte og diplomater, religiøse ledere, sportsfolk og folk i en rekke byer og regioner raser mot Georgisk Drøms brudd med EU. Georgiske ambassadører i flere land har trukket seg: i USA, i Italia, i Bulgaria, i Nederland, i Litauen. Også ansatte ved ambassaden i Norge har skrevet under et opprop mot at Georgia vender seg bort fra EU og vestlige allierte. Ambassadøren i Norge, Zurab Beridze, nekter derimot å skrive under på oppropet eller gå av.

Georgias statsminister Irakli Kobakhidze fortalte i slutten av november at at samtaler om EU-medlemskap var lagt på is.

Støtten til demonstrantene går nå mye lengre enn den har gjort før.

Demonstrantene krever nyvalg, men Georgisk Drøm viser ingen tegn til å ville gi etter. Nå påstår statsminister Kobakhidze at han aldri sa at EU-samtalene skulle legges på is, selv om alle lett kan finne videoopptak av det. Hva han sier om saken, er uansett irrelevant: Kobakhidze og resten av Ivanisjvilis håndlangere har over lang tid vist at de motarbeider euroatlantisk integrering, til tross for at det står skrevet inn i Georgias grunnlov. De har fullstendig sabotert landets tidligere gode forhold til sine vestlige partnere. Samtidig hyller Putin den georgiske regjeringen for sitt «mot».

Under dekke av at Georgia skal opptre med «verdighet» og ikke la seg presse av noen som helst, kapres alle landets institusjoner. De som protesterer reduseres til landsforrædere som løper utenlandske makters ærend. Det er farlig nær klassisk fascistisk retorikk.

De som protesterer reduseres til landsforrædere som løper utenlandske makters ærend.

Opposisjonen trues, fengsles og bankes opp. Journalister utsettes for målrettet vold. Grunnloven ignoreres. Sivilsamfunnet, som lenge har vært Georgias sterkeste demokratiske kraft, presenteres som utenlandske agenter og underlegges et drakonisk rapporteringsregime. Ivanisjvilis nikkedukker er satt inn i parlament, regjering og domstoler – til og med i landets valgkommisjon. Sikkerhetsstyrkene er i praksis lagt direkte under Ivanisjvilis kontroll. Maskerte bøller har utført avskyelig vold mot journalister og opposisjon – etter sigende med politiet som passive tilskuere.

Den georgiske journalisten Guram Rogava ble angrepet og brutalt banket opp av opprørspoliti 28. november.

Maskerte bøller har utført avskyelig vold mot journalister og opposisjon.

Nå skal også presidenten, den eneste i statsapparatet som for alvor står opp mot Ivanisjvili, straks byttes ut med en lydig antivestlig Ivanisjvili-undersått. Salome Zurabisjvili står imot og nekter å gå av. Hun nekter også å anerkjenne resultatet fra parlamentsvalget 26. oktober. Zurabisjvili har blitt opposisjonens ledende figur, men hun risikerer å bli kastet i fengsel, der tidligere president Mikheil Saakasjvili allerede sitter.

Georgias president Salome Zurabisjvili vil nekte å gå av, og krever nyvalg i Georgia.

I valget vant Georgisk Drøm, ifølge offisielle resultater, med nesten 54 prosent av stemmene. Beskyldningene hagler om stemmekjøp, manglende anonymitet for velgere, trusler og press ved stemmelokaler. Edison Researchs valgdagsmåling for Georgia viste at Georgisk Drøm lå an til å få 41 prosent av stemmene i valget, og at det ville bli et overveldende flertall for opposisjonen i parlamentet. Edison har ved tidligere parlamentsvalg i Georgia bare bommet med et par prosent. At Georgisk Drøm denne gangen havnet 13 prosent over valgdagsmålingen, er en ekstremt sterk indikasjon på omfattende valgfusk. Dette fastslår også Edison Research.

At Georgisk Drøm denne gangen havnet 13 prosent over valgdagsmålingen, er en ekstremt sterk indikasjon på omfattende valgfusk.

Bidzina Ivanisjvili og Georgisk Drøm kom til makten i et demokratisk valg i 2012. Han tjente store deler av sin formue i Russland på 90-tallet, og er Georgias i særklasse rikeste mann, med en formue på rundt 55 milliarder kroner. I løpet av de 12 årene som er gått har han, sakte, men sikkert, skaffet seg nærmest monopol på maktapparatet i landet. Han holder seg stort sett i bakgrunnen og styrer fra kulissene, men «alle» vet at statsminister, regjering, politi og domstoler er under hans kontroll.

Den siste tidens utvikling har ført til at USA avsluttet sitt strategiske samarbeid med Georgia. Hva som skjer når Donald Trump kommer til makten 20. januar er høyst uvisst. Trump viste nær null interesse for Georgia forrige gang han satt ved makten. Det var i denne perioden Georgisk Drøms autoritære, illiberale og høyrepopulistiske ansikt for alvor begynte å tre fram. Det så ut som om Trumps polariserende og splittende oppførsel ga dem mot til å oppføre seg lignende. Både de som vil ha nyvalg og Georgisk Drøm har uttrykt seg håpefullt om å få Trump på sin side, men så langt har han vært stille om saken.

Det så ut som om Trumps polariserende og splittende oppførsel ga dem mot til å oppføre seg lignende.

Georgisk Drøm har ett poeng: Landet har en vanskelig balansegang overfor Russland. Et så lite land med Russland som nærmeste nabo, kan ikke opptre like tøft og resolutt overfor Putin som Nato-land har mulighet til. Når det er sagt, går Ivanisjvili og hans lakeier langt ut over det. Det er milevis mellom å ha en viss forsiktighet i tilnærmingen til Russland og å spy ut blåkopier av Kremls talepunkter.

Mikheil Kavelasjvili er nominert til landets nye president av Georgisk Drøm.

På et vis er det logisk. Skal man bygge diktatur, er det fornuftig å ha partnere som forakter alt som har med demokrati å gjøre.

Det foregår en eksistensiell kamp her og nå i Georgia. Norge og andre land som ønsker å forsvare demokratiet må gå hardt til verks. Det må innføres harde sanksjoner mot Ivanisjvili og toppfolk i regimet. Demokratiske land bør trolig kreve nyvalg på grunn av alt fusket, men kan godt vente på ODIHRs endelige evaluering av valget. EU burde allerede før valget ha suspendert georgieres mulighet til å reise visumfritt i unionen. Da ville det blitt tydelig at Ivanisjvili fører landet bort fra den veien folket ønsker seg – også for dem som har trodd på løgnene. Det er kanskje for seint å fjerne visumfrihet nå, men det kan også være en vitamininnsprøytning til dem som krever nyvalg.

På et vis er det logisk. Skal man bygge diktatur, er det fornuftig å ha partnere som forakter alt som har med demokrati å gjøre.

Mange har skjønt at Ukrainas kamp er vår kamp. Georgias kamp er også vår kamp. Jo flere land som forsvinner inn i diktaturenes fold, jo svakere står vi igjen til å forsvare demokratiet. Georgias framtid avgjøres nå!

Georgias unge leder an i demonstrasjonene mot regjeringen i Tbilisi og andre georgiske byer.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen