Byrådsleder Eirik Lae Solberg tok høsten 2023 over en kommune med lav gjeldsgrad og stor sparegris. Bare det siste året gikk kommunen med over to milliarder i overskudd. Den økonomiske situasjonen i kommunen ble forbedret gjennom åtte rødgrønne år, samtidig som det ble gjennomført en oppgradering av byen med historisk satsing på grønn politikk og viktige velferdsløft.
Da det borgerlige byrådet gikk på, var det ingenting i Oslo kommunes økonomi som tilsa behov for store velferdskutt, slik byrådet nå går inn for.
Politikk handler om å prioritere, og det rødgrønne byrådet satset på velferd og miljøpolitikk. Derfor var det nødvendig å innføre eiendomsskatt på de dyreste boligene. Alle politikere må forholde seg til at det er mulig å styrke sine egne inntekter dersom man ønsker å gjennomføre store satsinger.
Vi har fått fasiten: Det var en gigantisk bløff
I valgkampen lanserte Høyre og Venstre så mange valgløfter at det bikket over til det useriøse, enten det var dyre motorveier, kollektivprosjekter, skattekutt eller andre dyre lovnader de tenkte appellerte til dagens målgruppe. Det var få som fikk nei til ønskene sine da Eirik Lae Solberg (H) og Hallstein Bjercke (V) kom på besøk med valgbrosjyrene. Det beste av alt var at alt skulle gjennomføres uten å kutte i velferden.
Nå har det borgerlige byrådet styrt i 400 dager, og vi har fått fasiten: Det var en gigantisk bløff.
Det ser mørkt ut for mange av valgløftene, enten det er bygging av 10.000 studentboliger, løfte om et krafttak for Oslofjorden, utbygging av nye T-banetunneler eller gjennomføring av kuttet i månedskortet for kollektivtransport.
Også klimapolitikken skulle få en ny giv med det borgerlige byrådet, mente de. Men de har nesten ikke kommet med et eneste nytt tiltak, og det er bare et spørsmål om tid før de må avlyse klimamålet som ble vedtatt under de rødgrønne.
Les også: Les også: Mediene er for lite kritiske til påstander og regnestykker de blir servert, skriver Hannah Gitmark
Men det er ikke alle valgløftene som henger i en tynn tråd. Det er ett løfte som er helligere enn helligst: Eiendomsskatten skal fjernes for de dyreste boligene.
På ett år har byrådet kuttet inntektene fra eiendomsskatten med 465 millioner kroner. Og de neste årene skal det kuttes betydelig mer.
Regningen? Den sendes til byens barn og unge, og spesielt de som er mest utsatt.
Bare i 2025 planlegger byrådet å kutte 200 millioner til bydelene. Konsekvensene blir dramatiske. Fritidsklubber i levekårsutsatte områder kan bli lagt ned, og det blir store kutt i barnehager, barnevern og satsing på psykisk helse. Det er ikke så rart at tusenvis av rasende innbyggere på Søndre Nordstrand stilte opp for å kjempe mot kuttene i den hardt prøvede bydelen sin. Byrådslederen ble møtt med pipekonsert, buing og rasende tilrop.
Listen over byrådets kutt for barn og unge er blitt ganske lang. De kutter kraftig i tannhelse for unge. Skolebudsjettet strupes, og skolematen til barna er skrotet. Familierabatten på kollektivtransport er fjernet. Prisen for inngang til byens bad er doblet. Det kuttes i kulturtilbud. Og mye, mye mer.
Byrådet påstår at de prioriterer barn og unge. Jeg spør meg: I hvilken grad treffer kutt i eiendomsskatten de folkene i Oslo som sliter mest? De fleste som betaler skatten betaler kun noen hundrelapper. De med svært dyre boliger betaler mest, og de får altså også mest i skattelette når byrådet kutter i skatten. Det bidrar åpenbart svært lite til å bekjempe fattigdom og utenforskap.
Les også: Les også: Ytre høyres kulturkrigere har gått til kamp mot «klimamelk». Og vunnet en stor seier, skriver Jo Moen Bredeveien
Finansbyråden fra Venstre har anklaget politikere som ikke klarer å skjerme barn og unge for «politisk inkompetente og late». Sjeldent har en politiker møtt seg selv raskere i døra.
Det siste året har byrådslederen og Finansbyråden i utallige medieoppslag tegnet et mørkt bilde av byens økonomiske situasjon. Byrådslederen har gjort seg høy og mørk, og sagt at nå er det dårlige tider. Det er en enkel politisk innsikt som synes å ha gått tapt hos byrådet. Folk kan akseptere å stramme inn livreima, hvis de oppfatter at det er nødvendig, og at byrdene fordeles rettferdig. Det vet vi som var med på å styre byen under pandemien.
Byrådet snakker som om dette er uunngåelige kutt, men realiteten er at disse kuttene kunne vært strøket med et pennestrøk, om de hadde beholdt eiendomsskatten til de dyreste boligene. De sier det ikke rett ut, men budskapet er tydelig: De som har mest, skal få mer. De som har minst, får mindre.
Byrådet kutter fordi de vil, ikke fordi de må. Det minste de kunne gjort var å ha anstendighet til å stå for politikken sin, heller enn å late som at kuttene er tvingende nødvendig.
