Tirsdag 3. desember vil skrive seg inn i historiebøkene. For første gang på nesten 50 år er det gjort endringer i abortloven. Fra nå av skal kvinner få bestemme selv inntil uke 18. Tidligere var grensen for selvbestemt abort uke 12.
Det kunne ha blitt en vond sak. En vanskelig sak. Det ble ikke en kampseier for venstresiden, men det er likevel en seier i vår tid. Dette er en seier for godt politisk håndverk. For gode, faglige utredninger og for et bredt flertall. Det er også en seier for Arbeiderpartiet og venstresiden.
Abortspørsmålet er fortsatt delikat. Det er ikke bare et spørsmål om retten til å bestemme over egen kropp. Det er også et spørsmål om tro og personlige overbevisninger. Det som kunne ha blitt en giftig cocktail med likestillingskamp, moral og religion, er blitt en lavmælt og saklig debatt. Forsøkene på å slå politisk mynt på loven har stort sett uteblitt. Heldigvis. Det hjelper kanskje at KrF er så små.
Dette er også mye takket være en grundig, faglig utredning fra abortutvlaget. Én av hovedårsakene til at utvalget ønsker å utvide retten til selvbestemt abort til uke 18, er det skjeve maktforholdet mellom nemndmedlemmene og kvinnene som må møte.
Les også: – Disse er Norges dårlige samvittighet
Abortdebatten har handlet om kvinners opplevelse av å måtte møte i nemnd for å få innvilget abort etter uke 12. Tilde Broch Østborg er overlege, spesialist i fødsels- og kvinnesykdommer, og sitter i abortnemnd. Hun var også en del av abortutvalget som leverte sin innstilling i desember i fjor. Overlegen mener nemndene utsetter sårbare kvinner for en ekstrabelastning: «Kvinnene er nervøse, fortvilte og redde. Uansett hvor mye jeg justerer kontorstolen og serverer kaffe og byr på Kleenex, så finnes det ingen vei utenom det faktum at vi er i en maktubalanse», uttalte Østborg til Dagsavisen nylig.
Fødselslegen la til at 70 til 80 prosent av kvinnene som søker om å ta abort i utgangspunktet ønsket å få barn. «De var i utgangspunktet helt innstilt på å bli foreldre, og så får de en av de kanskje verste beskjedene de kan få i sitt liv, hvor det er en alvorlig sykdom eller skade hos fosteret.»
Kanskje hadde vi aldri fått en endring i loven om det ikke var blitt bråk i 2014.
Østborg har gjentatte ganger forklart hvorfor nemndene bør skrotes. Hun har forklart det med tydelighet og med innestemme.
Les flere kommentarer av Kathleen Buer
Stemningen har snudd. Det er ikke lenger lynsjestemning og fakkeltog som det var for femti og ti år siden.
For abortspørsmålet har historisk sett vært en kampsak. Det har stått om liv og død. Selv om dødsstraff for abort ble avskaffet på 1800-tallet, var det fortsatt straffbart.
Selvbestemt abort var en av kvinnebevegelsens viktigste fanesaker på 70-tallet.
«Det blir aldri likhet eller renslighet i disse sakene, så lenge leger eller andre skal frata kvinnene det ansvar som det i virkeligheten ikke er mulig å dele med andre,» sa en 35 år gammel Gro Harlem Brundtland fra Stortingets talerstol i 1974. Det var først i 1978 at selvbestemt abort ble lovlig i Norge med et knapt flertall i Stortinget.
Fram til 2014 var det stort sett ro rundt abortspørsmålet.
«Akkurat nå kjenner jeg at jeg nesten er lei meg for at jeg ikke har tatt abort, for da skulle jeg gjerne ha snakket om det. Høyt og tydelig. Og uten skam», skrev Sigrid Bonde Tusvik i denne avisen. Hun var i harnisk over fastlegers rett til å reservere seg mot å henvise til abort. Kampen mot reservasjonsretten mobiliserte til rekordoppmøte på 8. mars i 2014.
Les også: – Dette er en historisk dag for alle kvinner
I 2018 spilte Erna Solberg abortkortet for å få KrF til forhandlingsbordet. Daværende KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad ønsket å fjerne en bestemmelse i loven som åpner for abort etter uke 12 om det er stor fare for sykdom på fosteret. KrF fikk ikke innvilget sitt opprinnelige ønske, men måtte i stedet nøye seg med at muligheten for fosterreduksjon før grensen for selvbestemt abort ble fjernet.
«Klarer du å bære fram ett barn, klarer du to», sa Ropstad. Han satte forståelig nok norske kvinners sinn i kok. Lite er mer provoserende enn en mann som skal fortelle en kvinne hva hun skal gjøre med sin kropp.
Til tross for det brede flertallet for å fjerne nemndene til uke 18, er abortspørsmålet ikke helt ukontroversielt. De som er motstandere av å utvide grensen for selvbestemt abort ønsker fortsatt å verne om det ufødte liv på et tidlig tidspunkt og kjempe mot et sorteringssamfunn.
Et stadig mer svekket KrF er så klart imot, men også blant fagpersoner er det delte oppfatninger om spørsmålet. I 2021 svarte en fjerdedel av medlemmene i Jordmorforbundet at de ville bruke reservasjonsretten dersom grensen for selvbestemt abort flyttes til uke 18.
Selv om dagens abortlov er i ferd med å gå ut på dato, er det viktig å huske på at det har vært bred politisk enighet om den. Den har bygget bruer og skapt ro. I hvert fall fram til de siste ti årene.
Kanskje hadde vi aldri fått en endring i loven om det ikke var blitt bråk i 2014. Kanskje kan vi faktisk takke KrF for at loven ikke lenger har gått ut på dato.
Les også: SV takker KrF for den nye abortloven (+)
Les også: Her trener på krig i Oslo: – Vi tar soldatene inn i det ukjente (+)
