Utover de rituelle gratulasjonene fra latinamerikanske ledere, var det liten entusiasme å spore for valgresultatet i USA sør for Rio Grande.
Latin-Amerika har utelukkende vært omtalt i negative ordelag under republikanernes valgkamp. Nå pusses støvet av Monroe-doktrinen, som er USAs rettferdiggjøring av sin egen dominans i regionen. I verktøykassa ligger økonomiske sanksjoner, tollmurer, og deportasjon av migranter. Mexicos peso sank som en stein allerede før valget var helt avgjort. Men hva venter egentlig Latin-Amerika under Trump? Her er fem spørsmål og forsøk på svar:
1. Vil Trumps deportasjoner skape kaos i Latin-Amerika?
Trump har lovet å deportere 11 millioner «uautoriserte» immigranter, hvorav rundt 8 millioner er fra Latin-Amerika. Det blir ikke lett. Gruppen «uautoriserte» omfatter tre millioner som har fått såkalt «midlertidig beskyttelse». Blant annet kan folk fra Venezuela, Haiti, Nicaragua, Honduras og El Salvador søke om en slik status. Trump er også avhengig av politi og sikkerhetsstyrker for å gjennomføre raidene på arbeidsplasser som han har lovet. Mange oppholder seg i stater styrt av demokratene, og det er ikke sikkert han får den hjelpen. Det er med andre ord ikke så sannsynlig at vi får se en så massiv deportasjonsbølge at det kan skape kaos i Latin-Amerika, men det blir dramatisk for de det gjelder.
Les også: Ekspert urolig for «Trump 2.0»: – En stor fare for USA (+)
2. Vil Trumps politikk ødelegge det nordamerikanske frihandelsområdet?
Mexico har hatt over 80 prosent av handelen med USA etter at det nordamerikanske frihandelsområdet (NAFTA) med USA og Canada ble etablert i 1994. Trump truet med å skrote NAFTA forrige gang han var president. Isteden ble avtalen reforhandlet, og etter manges mening forbedret. Nå truer Trump med minst 25 prosent straffetoll på alle mexicanske varer om ikke Mexico stenger grensen for migrasjon. Det ville være et brudd på avtalen, og sette hele frihandelsområdet i fare. Det samme ville det være om Trump nekter å la varer produsert i Mexico av bedrifter med kinesisk kapital få tollfrihet i USA. Også mange amerikanere har investert tungt i Mexico for å produsere for det amerikanske markedet. Det har også Elon Musk, Trumps nye bestevenn, planer om å gjøre i form av en gigantisk Tesla-fabrikk i Mexico. Det kan gjøre at Trump blir mer forsiktig enn han sier.
3. Vil Trump gjøre en deal med Maduro?
Et annet stort spørsmål er hva Trump vil gjøre i Venezuela. Forrige gang han satt ved makten innførte han knallharde sanksjoner mot Nicolás Maduro sitt regime, og truet med militær intervensjon. Begge deler var med på å styrke Maduro, men har forverret situasjonen for vanlige venezuelanere. En del av den venezuelanske opposisjonen håper at en ny Trump-regjering vil kjøre hardt mot Maduro. Jeg tror ikke Venezuela vil få høy prioritet, og om det skjer er det fordi Trump tror han vil få en politisk gevinst på hjemmebane av det. Det er like sannsynlig at Trump gjør en deal med Maduro for å bremse migrasjonen og sikre tilgang på olje. Noen rapporter tyder også på at Trump i det stille beundrer Venezuelas «sterke mann».
Les flere kommentarer av Benedicte Bull
4. Vil Trump styrke Kinas rolle i Latin-Amerika?
Her er svaret ganske sikkert ja. Kina er allerede Sør-Amerikas viktigste handelspartner. Mens latinamerikanere ble kalt «søppel» under Trump-valgkampen, ble to nye latinamerikanske land (Cuba og Bolivia) ønsket velkommen i det Kina-dominerte BRICS-samarbeidet, og Colombia ble det 23. latinamerikanske landet som meldte seg inn i Kinas Belte og vei-koalisjon. Subsidiene som USA har tilbudt sine bedrifter for å investere i særlig fornybar energi i nærområdene under Inflation Reduction Act (IRA), har vært med på å styrke USA i konkurransen med Kina i Latin-Amerika. Nå som Trump kan komme til å skrote IRA, og innføre ny toll på varer fra naboene i sør, er en vennligsinnet og forutsigbar Xi Jinping det klare valget.
Les også: Dette er blant Donald Trumps valgløfter (+)
5. Vil Trump styrke Latin-Amerikas ytre høyre?
Blant de første til å gratulere Trump var Argentinas ultraliberalistiske president, Javier Milei, Brasils tidligere ytre-høyre president, Jair Bolsonaro, og El Salvadors autoritære Nayib Bukele. Alle har relasjoner til ytre høyre-bevegelser i USA, tett knyttet til Trump. I forrige presidentperiode så vi imidlertid at Trump favoriserte de han hadde interesse av, ikke sine ideologiske åndsfrender. Det ble for eksempel aldri noe spesielt nært forhold mellom Trump og Bolsonaro, selv om de to har mer enn ett likhetstrekk. Men ytre høyre-grupper knyttet til Trump, kan likevel være med på å styrke sine latinamerikanske meningsfeller.
Alt dette tatt i betraktning er det kanskje underlig at latinamerikanere flest har vært langt mindre opptatt av dette valget enn oss her i Norge. En undersøkelse viste at 60 prosent av mexicanerne hadde liten interesse for det. Latin-Amerika har for lengst sluttet å ha positive forventninger til USAs politikk. Nettopp det forklarer kanskje også hvorfor flere av de over 60 millionene i USA med latinamerikansk bakgrunn har stemt republikansk enn ved tidligere valg: Her gjelder det å klare seg selv og klamre seg fast.
Lars West Johnsen: Trump kan ta rollen som en nærmest allmektig leder (+)
Les også: Mener Trump er best for landet: – Drill, baby, drill (+)
Les også: Han frykter «smitteeffekt» hvis Trump får viljen sin i Ukraina