En etter en har de poppet opp de siste tiårene, de nye bydelene i Oslo, i områder som har fått navn som «Fjordbyen» og «Hovinbyen». Og gang på gang, i bydel etter bydel, har vi begått de samme feilene.
Mye er sagt og skrevet om disse bydelene. Om arkitekturen – moderne funksjonalisme, ifølge arkitektene, mens kritikerne snakker om bomaskiner. Om mangelen på rekreasjonsområder – på Ensjø, der NRK snart skal bygge stort og høyt, er begrepet «park» omdefinert til «parkdrag», noe som i praksis betyr en gangsti omgitt av noen meter med gress eller beplantning. Og om mangelen på aktivitetsområder.
Bjørvika er en eksklusiv bydel, en «gyllen getto».
Mangelen på fotballbaner, steder å spille cricket eller leke seg med en frisbee. Steder der man kan være menneske og kanskje leke med en hund, er ikke regulert inn i den moderne byen.
Tenk bare på den trolig mest berømte av disse nye bydelene, Bjørvika. Der ligger operaen staselig nede i fjordkanten, omgitt av signalbygg og boligblokker. Personlig synes jeg Bjørvika er flott, men det er det delte meninger om. Det vi vanskelig kan være uenige om, er det som mangler. Det er ikke en kvadratmeter som er satt av til å spille fotball. Det finnes knapt et volleyballnett, eller en liten basketbane. Det nesten verste er kanskje at det heller ikke trengs. Ikke akkurat i Bjørvika.
Bjørvika er nemlig en eksklusiv bydel, en «gyllen getto», som lokalpolitiker for Arbeiderpartiet Mats Kvaløy-Bjørbekk karakteriserte den i Aftenposten i helga. Her er det bygget for de pengesterke – og da har det faktisk også blitt slik at det er de pengesterke som har flyttet inn. Og gjerne de godt voksne.
Bjørvika og Fjordbyen er i sannhet annerledes. 21 prosent av Oslos innbyggere er under 19 år. I Fjordbyen, som Bjørvika er en del av, er andelen under 19 år ni prosent. Andelen velstående innbyggere er høy, og andelen med minoritetsbakgrunn lav.
Bjørvika ligger i bydel Gamle Oslo. De nybygde områdene lenger øst i samme bydel er ikke bygget for de rike i like stor grad, og her bor mange barn og unge. Men heller ikke disse områdene er bygget for at vi skal leve gode liv med våre barn og husdyr og våre behov for annet enn å bare bo. Heller ikke her finnes det nye idrettsplasser. Bydel Gamle Oslo har vokst voldsomt på 2000-tallet. Men vi som bor i bydelen må klare oss med det samme antall fotballbaner som før veksten tok til, bortsett fra en og annen vinterstengt balløkke.
Les også: Ytre høyre stjeler Europas arbeidervelgere, skriver Tore Ryssdalsnes
Dette er et resultat av politiske valg. Vi kunne ha bygd flere idrettsplasser, på bekostning av inntjeningen til de store entreprenørene og grunneierne. Og Bjørvika måtte aldri bli en gyllen getto. Området var et blankt lerret vi kunne fylle med hva vi måtte ønske. Vi valgte å fylle det med de med mest penger. Alle andre får finne seg i å bo et stykke lenger unna vannkanten. Og vi har latt det skje uten å rope ut vår frustrasjon.
Fram til nå har utbyggerne i Bjørvika nemlig hatt et ess i ermet som har gjort det vanskeligere å kritisere utbyggingen. Det har gjenstått noen stykker land der nede ved fjorden som ennå ikke er bygd ut: området Grønlikaia sør for de nye bydelene, og Filipstad på den andre siden, i forlengelsen av Tjuvholmen og Aker Brygge.
Her, ikke minst på Grønlikaia, skal det bli sosialt, med plass til alle typer innbyggere – og med aktiviteter for barn og unge, har vi blitt lovet. «Den rufsete fjordbyen», kalte sågar administrerende direktør i Hav eiendom, som står for utviklingen av Fjordbyen, visjonene for dette siste stykket indrefilet. Hav eiendom eies av Oslo kommune, og kunne vært et politisk verktøy. Og det har ikke manglet på løfter: Grønlikaia skulle bli resultatet av 20 års erfaring og lærdom fra Fjordbyen. Her skulle man ikke gjenta feilene som er gjort andre steder. Her var det ikke «hvite 50-åringer med studiepoeng» som skulle sette premissene.
Se på bildet over, som er en illustrasjon av planene for Grønlikaia. Slik skal bydelen reise seg, kanskje allerede innen 2030. Ser du en eneste idrettsbane? Eller ting som tyder på at det skal bli plass til folk med slunken lommebok der? Har man virkelig lært av feilene som er gjort?
Hav eiendom innrømmer nå at det vil bli dyrt å kjøpe seg inn på Grønlikaia. Slik blir det nemlig på populære tomter, er den tydeligvis uttømmende forklaringen. Så får det kanskje ikke hjelpe at byutviklingsforskere mener det vil være «århundrets glipp» om vi lar også Grønlikaia bli atter et eksklusivt område med tilgang til fjorden?
Les også: Jørn Eggum går i krigen for Kamzy Gunaratnam – mot Hadia Tajik
Så er det også sant at tegningen du ser over her trolig aldri vil se dagens lys. Plan- og bygningsetaten (PBE) har satt foten ned for planene. Håpet om en mer sosial bydel, med plass til mange ulike typer mennesker, lever ennå.
Eller kanskje ikke. For det er ikke på grunn av manglende fotballbaner og skateramper planen er sendt tilbake av PBE, eller prisen på leilighetene. Begrunnelsen handler om at de grønne åsene og koblingen til fjorden blir vesentlig svekket av planene. Sagt med andre ord: Det er for mange høyhus tegnet inn. Det kan man være enig eller uenig i.
For oss som skal bruke området – og, i mitt tilfelle, bor i bydel Gamle Oslo og driver en idrettsklubb med base noen kilometer lenger unna fjorden som akkurat nå sliter hardt med å finne nok treningstid i vinter til alle barna og ungdommene våre – er det faktisk enda viktigere at vi finner plass til baner og andre flater for ungdommene.
Bare slik, og gjennom å åpne for en mer sammensatt befolkning i de nye, skinnende delbydelene på de aller beste tomtene, kan Fjordbyen knyttes sammen med de eldre områdene i Gamle Oslo, og bli en integrert del av byen vår. Hvis ikke blir det en rik getto vi kan besøke noen ganger i året, der de andre lever sine liv, uavhengig av resten av oss.
Mange muligheter har gått tapt under byggingen av Oslos nye bydeler. Det er heldigvis fortsatt noe upløyd mark igjen som kan berge noen av stumpene. Men det skjer ikke før politikere og beslutningstakere stiller seg følgende spørsmål: Hvem er det egentlig som skal bo i hovedstaden vår?
Og så følger opp svaret med krav, reguleringer og kanskje vilje til å tape litt penger på at det må være plass til oss alle.
Les flere kommentarer av Jo Moen Bredeveien
Les også: Kutt i sykelønna vil tilsløre problemet med fravær fra jobb, skriver Kjell Werner
