Det skjebnesvangre presidentvalget i USA nærmer seg med stormskritt. Er vi i Norge godt nok forberedt på hva det betyr at en renspikka rasist med forakt for kvinners og skeives rettigheter igjen inntar Det hvite hus etter 5. november?
Altfor mange trodde i forrige runde at Donald Trumps retorikk var oppblåste ord, at han spilte et spill for å få mest mulig oppmerksomhet og stemmer. Men det ble raskt åpenbart at Trump og hans tilhengere mener alvor. MAGA-bevegelsen har vokst seg til en betydelig maktfaktor som har klart å innføre en rekke antiliberale lover i delstater hvor republikanere dominerer. Tredje sesong av NRKs serie UXA gir et rystende innblikk i denne virkeligheten.
Å tro at vi er immune mot trumpisme i Norge, er naivt.
Det er valgkampinnspurt og Trump spiller fortsatt helt åpent på raseideologi. Nylig i et radiointervju hevdet Trump at migranter har dårlige gener. Det er et ekko fra nazistenes eugenikk. Trumps oppheng på gener, IQ og raseteorier har vært konsekvent plantet i hans rasistiske verdensbilde gjennom hele livet. Dette er ikke isolerte uttalelser fra en forvirret mann – det er systematisk bruk av rasisme som en mobiliseringsstrategi.
Trumps evne til å spille på frykt og hat, og hans insistering på å dele folk opp etter rase og etnisitet, har oppmuntret mørke strømninger som alltid har ligget under overflaten i amerikansk politikk. For å forstå hvordan en person som Trump igjen kan stå på terskelen til å bli verdens mektigste mann, må vi forstå USAs lange og brutale rasistiske historie. I sin nye bok Hvit makt beskriver Ketil Raknes hvordan hvit overlegenhetstenkning har vært en drivkraft i amerikansk politikk siden nasjonens fødsel. Raknes påpeker at rasisme som politisk mobilisering aldri forsvant fra den amerikanske offentligheten, den ble bare brukt mer subtilt i moderne tid.
Fra kolonisering og slavehold, via borgerkrig og borgerrettsbevegelsen, til dagens politiske landskap har hvit makt fungert som et grunnleggende prinsipp for å opprettholde ulikhet og dominans. Trump bare dropper kodespråket – han sier ting rett ut – fordi, til tross for at det skaper enorme splittelser, det er store nok velgermasser som blir tiltrukket av det, eller ikke bryr seg nok til at språkbruken er en rød linje. Trump bruker kort sagt rasisme fordi rasisme fungerer. Og her må man ikke la seg forlede til å tro at det kun er hvite politikere som kan bruke dette maktmiddelet. Det kan like gjerne tas i bruk av politikere som selv har minoritetsbakgrunn.
Les også: Det blåser en iskald høyrevind med fremmedfrykt i kastene, skriver Lars West Johnsen
I Hvit makt forklarer Raknes hvordan hvite nasjonalister lenge har operert i skyggene, men at Trump tar de inn i varmen. Han baserer sin presidentkampanje på å skape frykt og splittelse – ikke ulikt strategiene til tidligere rasistiske ledere i amerikansk historie. Fra å omtale mexicanere som voldtektsmenn til å forby muslimer innreise til USA har Trump ikke bare normalisert rasistiske holdninger i offentligheten igjen, men også legitimert dem som et politisk verktøy. Rasisme er en sentral maktfaktor for Trump og MAGA-bevegelsen.
Trumps valgseier i 2016 førte til en markant økning i hatkriminalitet i USA. FBI rapporterte om en oppgang i hatkriminalitet allerede under valgkampen. Rasisme, antisemittisme, islamofobi og hat mot skeive nådde nye høyder. Retorikken fra den mektigste mannen i verden legitimerte vold og trakassering mot minoriteter.
Forskere ved California State University har identifisert en klar sammenheng mellom politisk retorikk og hatkriminalitet – og at ledere også kan påvirke i positiv retning. I dagene etter terrorangrepene mot USA 11. september 2001 var det en kraftig økning i hatkriminalitet rettet mot muslimer. En uke etter angrepet holdt daværende president George W. Bush en tale hvor han tok tydelig avstand fra hat mot muslimer. «Terror representerer ikke islams sanne budskap», erklærte Bush. Dagen etter talen sank antallet angrep mot muslimer med to tredeler.
Les også: Den norske medaljen har en mørk bakside, skriver Kjell Werner
For mange i Norge er det lett å avfeie Trump som en karikatur – en mann med så absurde uttalelser at de ikke kan tas alvorlig. Men det er nettopp denne undervurderingen som gjør ham så farlig. Trump og MAGA-bevegelsen er mer enn villige til å sette makt bak ordene. Hvis Trump vinner valget i høst, må vi forvente en enda mer aggressiv politikk som aktivt undergraver minoriteters rettigheter, og vi må forvente at dette også vil påvirke oss i Norge. Trumps suksess er en inspirasjon for reaksjonære bevegelser over hele verden. Får han gjeninnta verdensscenen, vil det gi rasistiske og homofobe krefter vind i seilene og livsfarlig legitimitet.
Det kan være lett å glemme at systematisk rasisme også er en del av den norske nasjonsbyggingen, og at frykt og fremmedfiendtlighet er strenger det er fint mulig å spille på også i vårt samfunn, særlig i disse urolige tidene. Trump og MAGA-bevegelsen er gjennomsyret av den såkalte «replacement»-teorien, forestillingen om at den hvite befolkningen vil bli et mindretall. Dette er tankegods som i ulike varianter deles av mange i Europa.
Å tro at vi er immune mot trumpisme i Norge, er naivt. USA er vår viktigste allierte, og de kulturelle og økonomiske båndene mellom Norge og USA er svært nære. Sterke strømninger i USA vil også prege vår egen valgkamp det kommende året. Thomas Seltzers UXA-serie og Hvit makt-boken til Ketil Raknes gjør oss bedre rustet til å motvirke at lignende tendenser blir en trussel mot vårt eget demokrati. Så sant vi evner å ta det på alvor.
Les flere kommentarer av Linda Noor
Les også: Forslaget til statsbudsjett vitner om at regjeringen har startet valgkampen
Les også: Regjeringen holdt ord. Så får vi se, da, om næringslivet følger opp og holder sine løfter
