Å skrive en økonomikommentar den dagen statsbudsjettet legges fram, uten å skrive om statsbudsjettet, er litt rart. Samtidig må denne teksten leveres på et tidspunkt hvor ingen utenfor en svært liten krets faktisk har lest budsjettet. Heller ikke undertegnede.
Vi forventer applaus og optimisme fra næringslivet.
Hvordan skrive om et budsjett man ikke har lest? Det kan ikke være særlig vanskelig. Dokumentene er på hundrevis av sider, men likevel er det hvert eneste år flust av kommentatorer som uttaler seg skråsikkert om konsekvensene av regjeringens prioriteringer relativt kort tid etter at budsjettet offentliggjøres. Det skjer for øvrig alltid klokka 10.00. Ingen av kommentatorene har lest hele, og det er en rimelig antakelse at svært få mennesker noen gang gjør det.
Kommentering i nettaviser er en sprint-idrett og hvis du skal vinne leserne må du være først over streken. Men helt Joker-Nord er det selvsagt ikke. På samme måte som en sjakkspiller ikke trenger å vurdere alle mulige trekk i hver eneste runde, kan også en som leser et budsjett konsentrere seg om den delen av brettet der det skjer mest. Det er effektivt.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
Når du har lest mange budsjetter over tid vet du hvor du skal slå opp. Jobber du i en organisasjon som lever av overføringer går du rett til den posten som betaler lønna di og ser om den har vokst mer eller mindre enn resten av budsjettet. Har den vokst mindre, kan du rase i media. Har den vokst mer, er du ganske fornøyd, men du finner likevel noe å peke på som burde fått litt mer penger. Kommentaren er klar lenge før lunsj.
Jobber du i en stor organisasjon har du nok en stab med folk som har ansvar for sine områder og som leverer sine analyser slik at organisasjonen kan uttale seg. Det fungerer. Er du tidlig nok ute, kommer du «på».
Også har du lekkasjene, da. Gladsakene. De gjør kommentatorjobben lettere. De kommer i ukene før budsjettet hvert år og er mulig å forberede seg på. Og til slutt har vi løftene. Når budsjettet kommer, får vi vite om løftene blir holdt eller brutt.
Les også: Jo Moen Bredeveien skriver om marerittet i Midtøsten
Det er særlig ett løfte det knytter seg mye forventning til i år, og det er løftet om å fjerne den midlertidige arbeidsgiveravgiften på høye lønninger som ble innført for å finansiere støtte til Ukraina. Dette løftet har vært så tydelig kommunisert at denne spaltisten tar det for gitt at det innfris i år og at denne avgiften forsvinner fra årsskiftet.
Det interessante er jo da å se om næringslivet holder sine løfter i forlengelsen av det.
Da denne solidaritetsavgiften ble innført sa nemlig NHO at den rammet investeringer, vekst og ansettelser. Ikke nok med det: En fjerdedel av NHOs medlemsbedrifter sa i 2023 at de kom til å øke prisene til oss forbrukere for å finansiere denne avgiften.
Vel, nå fjernes den samme avgiften. Da forventer vi applaus og optimisme fra næringslivet. Kostnadsreduksjonen for bedriftene vil jo ut fra NHOs egen logikk føre til økte investeringer, mere vekst og flere ansettelser. Ikke minst kan vi glede oss over at de 25 prosent av NHOs medlemmer som har satt opp prisene for å finansiere avgiften, nå setter prisene ned igjen.
Det kommer godt med for vanlige folk som sliter med å betale regningene. Og kommer prisveksten nok ned, kan det til og med bidra til lavere rente. Kom igjen, norsk næringsliv. Hold løftene. Show us the money.
Les flere kommentarer av Kjetil Staalesen
Les også: Den som forstår KIs skaleringslover, forstår framtiden
Les også: Ekspert: Slik bør du spare til pensjon i 30-årene (+)