Da Intility Arena ble stormet av supporterne onsdag kveld, fikk vi se hvilke kontraster fotballen kan by på i løpet av et år. Dette ser ut som en kraftfull restart av Vålerenga. Geir Bakke var med på det forrige opprykket også, i 2001. Da ballet det på seg med cupgull året etter, så nesten-nedrykk igjen før det toppet seg med sølv og gull i serien med et lag fullt av personligheter på og utenfor banen.
De innvidde kjenner historien. Geir Bakkes overgang fra Lillestrøm til Vålerenga i fjor sommer var norsk fotballs mest oppsiktsvekkende trener-overgang noensinne. Geir Bakke etterlot seg et kaos på Åråsen. Han erstattet Dag-Eilev Fagermo i Vålerenga, som fortsatt kan hevde at han aldri har rykket ned med noe lag. Det første han gjorde som VIF-trener var å si nei til vintertrening i LSK-hallen. Man kunne ikke trene hos fienden. Nå er han Lillestrøms åttende trener etter at Geir Bakke og Petter Myhre ga seg på Åråsen.
Nå er Vålerenga klare for Eliteserien i 2025. Lillestrøm er det ikke. Fagermos jobb er å sikre at det skjer i løpet av de seks siste seriekampene som gjenstår.
Og ikke nok med dette. Vålerenga og Lillestrøm kan i teorien møtes i cupfinalen på Ullevaal i desember. VIF som nyopprykket lag, LSK i verste fall som et OBOS-liga-lag. Med Geir Bakke og Dag-Eilev Fagermo på blå og gul laglederbenk. Et slikt scenario har vi ikke hatt fantasi til å sette opp før denne sesongen. Det er to kamper unna at vi er der, men først må Vålerenga slå Fredrikstad og Lillestrøm slå Molde i kommende helgs kvartfinaler. Det er ikke opplagt at det skjer.
Vålerenga hadde ikke rykket ned da Fagermo fikk sparken i juni i fjor. Han mente han skulle klare å redde stumpene og syntes det var urimelig å få sparken. Geir Bakke kom inn, og han klarte ikke å berge laget. Det endte i et sjokkerende nedrykk etter et sammenbrudd i den siste kvalikkampen mot Kristiansund. Det skjedde i desember i fjor. Det kladdet også voldsomt i vår. Det er nok å minne om at onsdagens motstander, Mjøndalen, hadde en 5–1 ledelse på VIF i vårkampen. Da lå Vålerenga nede på 12. plass og det var store mangler i spillerstallen.
Siden har kloke hoder tenkt i samme retning og spillerstallen ble omsider komplett. Nå har Vålerenga 15–16 mann som rullerer i startelleveren uten at slagkraften svekkes. Slik ble de OBOS-ligaens klart beste lag, de har hatt det største publikummet og har bygget en ny entusiasme på rekordtid. Det er ingen tvil om at Vålerenga hører hjemme på øverste nivå.
Cupen har hatt en rekordlang pause denne sesongen og at kvartfinalene kommer nå, har folk flest glemt. Men for Vålerenga ligger det en enorm gulrot der. Cupen i Norge er kjøkkenveien til en plass i Europa med de inntektene det nå fører med seg. Hvis VIF slår Fredrikstad venter vinneren av KFUM Oslo og Stabæk i en eventuell semifinale. Selvfølgelig er en finale innen rekkevidde for et VIF-lag som nå kan spille på ren entusiasme. For et år siden spilte de med ren angst.
Vålerengas opprykk onsdag var avhengig av at Lyn beseiret Egersund på Bislett samtidig. Eter å ha ligget under spilte Lyn en mesterlig 2. omgang, snudde kampen og sendte Vålerenga opp og seg selv enda nærmere mulig kvalifiseringsspill for Eliteserien. Men det var små marginer. Lyns innbytter Jonas Skulstad sendte ballen i egen stolpe i sitt første spark på ballen på overtid. Hadde den gått inn, måtte VIF vente med opprykksfesten.
Men Lyn vant og da fortsetter også de en høstsesong som kan bli ganske uvirkelig. Hva med å avslutte i kvalifiseringsspill mot et topplag om den siste plassen i Eliteserien? Lillestrøm, for eksempel? Så kan Vålerenga sitte og vente på hvilke heftige derbyer de kan planlegge neste år. For det skal vi huske. hadde ikke Vålerenga rykket ned hadde vi ikke fått to utsolgte oppgjør mellom Oslo vest og Oslo øst. Neste år kan vi få det igjen. På øverste nivå.
