Veteranen rodde etter at å dømme sin siste finale i Paralympics på roarenaen utenfor Paris, ti år etter at hun debuterte i dette sirkuset i vinterutgaven i Sotsji i 2014. Da var hun 25 år gammel og hun nådde verdenstoppen i langrenn fem år etter at hun ble lam fra livet og ned etter at en operasjon i ryggen gikk feil.
Hun har lenge annonsert at søndagens finale ville bli hennes siste i Paralympics, fordi hun måtte skaffe seg et liv, som hun har formulert det. Det siste bør bekymre henne lite. Hun er engasjert på imponerende mange områder og har vist hvordan personlig krise og motgang kan snus til noe positivt.
Lørdag kveld satt hun sammen med sin nye trener Olaf Tufte og lurte på om hun egentlig kunne ro, fortalte hun til NRK etter søndagens sølvløp. Veien fram til søndagens finale har vært mye mer komplisert enn planlagt det siste året. Hun har slitt med to beinbrudd siste året og måtte skaffe seg en ny trener i vår fordi roforbundet prioriterte OL-utøverne foran Paralympics-utøverne. Skarstein kom med klar kritikk om den skjevbehandlingen. Her kreves det endringer. Hun måtte overraskende gjennom et oppsamlingsheat lørdag etter et utmattende løp dagen før der det nærmest svartnet for henne etter målgang.
Derfor møtte hun til søndagens finale nærmest nullstilt mentalt, men med den positive innstillingen som hun er velsignet med. Hun skulle glede seg til karrierens siste Paralympics-finale. Hun har vunnet det som kan vinnes, hun har allerede fått Egebergs Ærespris, hun er engasjert i store organisasjoner og frivillig arbeid både i og utenfor idretten. Hun har både vunnet og ledet Idrettsgallaen.
I søndagens finale kom hun på etterskudd fra start da israelske Moran Samuel rykket fra feltet umiddelbart. En stund handlet det om å berge medalje i kamp med Ukrainas Anna Sjeremet og Frankrikes Nathalie Benoit som kom veldig sterkt på slutten. Det var Sjeremet som slo henne i fredagens forsøksheat. Da Skarstein gled over målstreken visste hun ikke om endte som nummer to eller fire. Da sølvet var klart, kom tårene. En rofinale over 2000 meter er drøyt ti minutter med smerte.
Nå takker hun for seg i Paralympics i leker i Paris som samler rekordpublikum på mange arenaer. Skarstein utelukker ikke at hun vil ta med seg VM neste år, men Paralympics i Los Angeles i 2028 tror hun er for langt fram.
Det var skøyteløperen Knut Kupper’n Johannesen som fastslo at sølv er nederlag og det festet seg som et kjent uttrykk i norsk språk. Han sa det ikke om seg selv, men om Fred Anton Maiers seierssjanser på 10.000 meteren i OL i Grenoble i 1968. Det ble sølv på Maier bak den svenske overraskelsen Johnny Höglin. Det føltes nok som et nederlag, ja.
Da nasjonalsangen til Israel ble spilt på seiersseremonien søndag slo trebarnsmoren Moran Samuel knyttneven i været mens tårene trillet. Ved siden av henne satt Birgit Skarstein og smilte sitt bredeste smil. Det var de samme medaljevinnerne som i Tokyo for tre år siden. Da vant Birgit Skarstein gullet. I 2024 vant hun sølvet.
