Bryteren Grace Bullen og vektløfteren Solfrid Koanda var romvenninner i OL-landsbyen i Paris. De utgjorde den største kontrasten til Viktor Hovland og Casper Ruud, som også kamperte sammen i den norske leiren. Verken Bullen eller Koanda er etnisk norske, men de var tårevåte og stolte da Koanda bar det norske flagget på avslutningsseremonien søndag kveld og Bullen smilte og lo ved siden av henne. De kommer hjem med bronse og gull. Og de har fortalt om en OL-satsing som få andre ville innordne seg. Også toppidrettsutøvere lever på fattigdomsgrensa, det har vi sett i denne norske OL-troppen.
Det er norsk OL-historie at to kvinnelige innvandrere tar OL-medaljer, attpåtil de aller første i bryting og vektløfting for kvinner. Gleden de viste da de skjønte at medaljene var i havn, tilhører lekenes norske høydepunkter. Gudene skal vite at de ikke har kommet av seg selv.
De som har fulgt den intense TV-serien Hodet i klemme i NRK, har fått et inntrykk av hvordan livet på et norsk brytelandslag har vært. Grace Bullen var den eneste i denne gjengen som kom seg til OL. Jenta fra Fredrikstad, som kom til Norge fra Eritrea som fireåring, brøt ut av landslaget og flyttet til Georgia for å trene seg opp til disse lekene. 27-åringen har ikke akkurat levd noe luksusliv, men hun roste støtten fra Olympiatoppen på den lange reisen. Nå håper hun medaljen hun erobret etter 58 sekunder i bronsefinalen kan være til inspirasjon for andre.
Les også: Bullen vant OL-bronse på 57 sekunder: – De siste årene har vært helt jævlige
Den følelsesmessige forelesningen hun holdt etter at medaljen var vunnet, fortalte mye om lidenskap, dedikasjon og fokus. Det eneste hun beklaget var at hun ikke nådde det store målet sitt om å vinne gull. Ambisjonsnivået ligger der og hun har allerede bestemt seg for å ta det i Los Angeles om fire år.
Solfrid Koanda, med foreldre fra Finland og Elfenbenskysten var Norges første individuelle, kvinnelige OL-vinner siden Siren Sundby (seiling) og Gunn-Rita Dahle (terrengsykling) vant i Aten for 20 år siden. Håndballjentene vant sitt siste OL-gull i 2012 før lørdagens utklassing av Frankrike. Håndballjentene har vært helhvite hele veien, og ingen kan kritisere dem for det. Thorir Hergeirssons oppgave er å skape det beste laget. Men det hadde vært en viktig signaleffekt å se landslaget gjenspeile den norske virkeligheten også. Det kommer.
For signaleffekten av at også norske innvandrere kan ta OL-medaljer, er uvurderlig. Norsk idrett trengte dette. Idrettspresident Zaineb Al-Samarai, som kom til Norge fra Irak, vet det meste om hvordan det er å vokse opp i fattige kår og likevel kunne drømme stort. Hun tok med seg sin nyfødte og opplevde det norske medaljerushet på nært hold i sitt første OL som norsk idrettspresident.
Amazing Grace, som er Bullens nye kallenavn, tok sin bronsemedalje lørdag kveld mens gullrusen sto i taket i håndballhallen, i vektløfterhallen og på Stade de France. Norge ble med ett en mangfoldig idrettsnasjon også i medaljestatistikken. Det vil disse lekene alltid bli husket for.
Søndag kveld grabbet Tom Cruise OL-flagget og føk av gårde til Los Angeles. Disse to norske medaljevinnerne vil følge etter.
Les også kommentar: Superlørdagen: Tre gull, tre verdener
