Kommentar

Fire norske OL-gull som alle vil forsvares om fire år

Norge endte med fire gull i et OL som ble en suksess både for Norge og Paris. Alle de fire norske gullvinnerne akter å forsvare posisjonen i Los Angeles om fire år.

Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

Håndballjentene, Solfrid Koanda og Jakob Ingebrigtsen regisserte en idrettshistorisk superlørdag. Tårene satt løst. Før det hadde Markus Rooth vært ensom norsk gullvinner og var for lengst hjemme på Nordstrand da det norske medaljerushet opplevde en ren ketsjupeffekt lørdag kveld.

De var omtrent like suverene i sine helt forskjellige grener de tre norske gullvinnerne. Håndballjentene vant med åtte mål, Solfrid Koanda med sju kilo og Jakob Asserson Ingebrigtsen med snaut halvannet sekund. Alt sammen er utklassing i tre helt forskjellige OL-finaler. Markus Rooth hadde i praksis avgjort tikampen før den avsluttende 1500 meteren på den første OL-lørdagen i Paris.

Solfrid Koanda er den store ukjente størrelsen i dette eksklusive feltet, men medaljen hennes var varslet av de faglig oppdaterte. Hun tok Norges første OL-gull i vektløfting siden Leif Jenssen sensasjonelt vant i München i 1972. Og hun er Norges første individuelle gullvinner i sommer-OL siden Siren Sundby (seiling) og Gunn-Rita Dahle (terrengsykling) i 2004.

Les også: Vektløfting: Solfrid Koanda tok OL-gull i 81-kilosklassen

Tårene sprutet da hun sto på seierspallen. Hun tenkte på sin finske mor som hun ikke har sett på et år, hun tenkte på det prosjektet som ble satt i gang for bare fire år siden da disse lekene ble plukket ut som et konkret, men realistisk mål. Hun var en av de siste i hallen som skjønte at hun hadde vunnet gull, så langt inne i bobla var hun. Vektløfting handler også om taktikk med hensyn til hvilken vekt man skal starte på, og Koandas team la opp en strategi som holdt med klar margin.

Etterpå leser vi i NRK at hun kan være nødt til å selge gullmedaljen sin. Hun tilhører den delen av norsk toppidrett som lever på fattigdomsgrensa. Det skjer nok ikke. Denne jenta, som har far fra Elfenbenskysten, kom til Norge som niåring. Henne vil vi få høre mye mer fra. Hun var norsk flaggbærer under søndagens avslutningsseremoni. Hun vil være med i Los Angeles også.

Landslagskaptein Stine Bredal Oftedal feires etter at OL-finalen ble vunnet med klar margin.

For Stine Bredal Oftedal kom tårene av helt andre årsaker. Historien hennes er velkjent. Sammen med bestevenninne Nora Mørk hadde hun vunnet alt på håndballbanen, unntatt OL-gull. Oftedal annonserte for lenge siden at OL ville bli hennes avskjed med topphåndballen, og da ble det altså en OL-finale som ble punktum. Bedre regi får man jo ikke laget og underveis i kampen fikk vi se hvilken rolle hun spiller. Den sterke franske åpningen taklet den norske kapteinen med stoisk ro. Det kokte i hallen i Lille der 27.000 tilskuere var ringside. Støyen påvirket ikke det rutinerte norske laget. Stine Bredal Oftedal er en av norsk idretts største profiler og kan legge opp med verdens beste følelse.

Om kort tid vil Thorir Hergeirsson avklare sin framtid rundt dette laget som han har skapt til en seiersmaskin. Laget skal gjennom et betydelig generasjonsskifte igjen, og det har Hergeirsson vært gjennom før. Henny Reistad er allerede utpekt som midtpunktet i nye Norge som vil være i posisjon igjen om fire år.

Les også: Thorir Hergeirsson varsler avklaring om framtiden om tre uker

Jakob Asserson Ingebrigtsen skapte norsk fest på Stade de France etter gulløpet på 5000 meter.

Jakob Asserson Ingebrigtsen har visst hele veien at gullet på 5000 meter ville være lettere å plukke enn på 1500 meter, likevel har 1500 meteren vært høyest prioritert inn mot lekene i Paris. Etter hans taktiske bommert der framsto han som en ærlig taper som ikke skyldte på noen andre enn seg selv. Men det kunne også resultert i en mental utladning. På lørdagens 5000 meter valgte han naturlig nok en helt annen taktikk slik at ingen kunne svare da han satte inn støtet 200 meter fra mål. Dette løpet var kanskje hans sterkeste prestasjon.

Han glir inn i den lange rekken av friidrettslegender og er første nordmann som har vunnet to OL-gull i løpsøvelser. Jakob Ingebrigtsen leverer ikke seierstårer. Han leverer analyse og kunne glede seg over at hans egen OL-låt runget over Stade de France da gullet var i boks. Han sa han ble inspirert av den andre norske suksessen samme dag. Individualisten Ingebrigtsen er en lagspiller. Los Angeles om fire år? – Selvfølgelig, sier Ingebrigtsen.

Markus Rooth syntes hans egen bragd i tikamp var uforståelig og surrealistisk. 22-åringen fra Oslo konstaterte kjapt at denne triumfen kom fire år for tidlig. Nå skal han forsvare tittelen i Los Angeles i 2028.

Tre norske OL-gull på en og samme dag. Det har ikke skjedd i sommer-OL for Norge siden 1920 i Antwerpen har VGs statistikkekspert funnet ut. Da var det sju seilermedaljer som kom i bølge etter bølge i klasser der Norge var eneste deltaker. Lørdag 10. august 2024 var større. For vi kunne jo også klokke inn Grace Bullens strålende bronsemedalje i bryting og sandvolleyduoen Mol/Sørums seier i bronsefinalen mot Qatar.

OL 2024 endte med fire norske gull, en sølv og tre bronsemedaljer. Norge endte med åtte medaljer, akkurat det som var målsettingen til Olympiatoppen før lekene startet. At halvparten av dem kom i gull, er en ekstra bonus. Hadde toppidrettssjef Tore Øvrebø synske evner? Neppe. Han var realist, men trengte den norske superlørdagen han aldri vil glemme.

Les kommentar: Norges superlørdag i OL: Tre gull, tre verdener

Markus Rooth ble olympisk mester i tikamp lørdag. Foto: Beate Oma Dahle / NTB

---

Norges medaljer i OL 2024:

4 gull: Markus Rooth, friidrett tikamp, Jakob Ingebrigtsen, friidrett 5000 meter, Solfrid Koanda, vektløfting, Håndballandslaget kvinner.

1 sølv: Karsten Warholm, friidrett 400m hekk

3 bronse: Line Flem Høst, seiling jolle. Grace Bullen, bryting, Anders Mol/Christian Sørum, sandvolleyball.

---

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen