Mye var bedre før. Ikke minst har den norske krona så absolutt sett bedre dager. Det gjør noe med det norske selvbildet.
Sommerferien 2024 nærmer seg ubønnhørlig slutten for Ola og Kari, som har reist på tur som aldri før. Men etter den søte kløe kommer den sure svie. Som et venerisk sår etter synd i sommersol, blir det bare verre og verre.
Det er ikke moskitostikk eller bitt fra annet eksotisk utøy, eller smerte fra solbrente lemmer, men bankutskriften som er den verste plagen for familiens controller. Den svir som aldri før.
Et dystert signal om hvordan vi vurderes av de andre der ute
Det er noen tommelfingerregler som ikke gjelder lenger når det kommer til nordmenns utferdstrang. Nei, euroen er ikke åtte kroner. Dollaren koster ikke sju. Og det er på ingen måte deijlig å være norsk i Danmark. En krone er slett ikke lenger en krone. Knapt i Sverige.
I generasjoner har vi reist verden rundt med vår sterke valuta. Rødt pass i brystlomma gjorde oss lenge usårbare og overlegne. Senere kom selvtilliten av noen titalls tusen oljemilliarder på bok. Våre høye lønninger gjorde oss til grever av playaen og konger av verdens storbyer. Men i praksis har vi fått kjøpekraften vår desimert når vi er på tur. Sjokket er stort for mange når de kommer hjem og brukskontoen klynker deg velkommen.
Da ser vi det svart på hvitt. Obs, euroen er 12 kroner. Det er 50 prosent mer enn nivået vi var vant med, og hver billige birra på strandbaren til åtte euro koster ikke drøyt 60 spenn, men nesten 100. Hvis vestavind i Danmark er din foretrukne lyd av sommer, må du legge på 60 prosent på alt. Bajer, minigolf og flæskesteg. Det er mye når du i feriemodus, bevisst eller ei, lukker øynene og innbiller deg at det er sommeren 2014. Da den norske krona var nesten like mektig som den danske.
Les også: Blodrøde børstall verden over – hvorfor skjer det? (+)
Hvis USAs politiske kaos skulle friste som reisemål, ja, da er det naivt å gange opp med annet enn 11. Selv harryhandelen over grensa kommer nå med et noen prosents valutapåslag.
Den svake norske krona er til bekymring. For det er et slags økonomisk paradigmeskifte. En unntakstilstand er blitt vedvarende. Nå kommer de andre hit, er storkarer og handler billig, og legger Lofoten under seg. En ting er den norske turistens klage. En annen er alle nordmennene som har tatt turiststatusen til et nytt nivå og kjøpt eiendom i utlandet. Har man kjøpt hus i Danmark, skal håndverkere og kommunale avgifter betales i danske kroner. Men svakheten til valutaen vår er et dystert signal om hvordan vi vurderes av de andre der ute. Det inngir et langt større alvor enn dyr Mythos.
Venstres nestleder Sveinung Rotevatn er blant de som har vært på tur i sommer, og som er bekymret. De siste dagers globale børsuro har svekket den norske krona ytterligere. Det betyr at absolutt alle varer vi importerer til Norge blir dyrere. Og dyrere import fører til høyere priser. Som bidrar negativt til den samme inflasjonen som Norges Bank har jobbet besatt for å få ned med bruk av renta. Svakere krone kan altså i verste fall gi høyere rente.
Rotevatn foreslår for regjeringen en slags «kronekommisjon», en slags havarikommisjon for krona. Hva har skjedd de siste ti årene? Det spesielle i vår tid, der vi har svarene på det meste, er at ingen egentlig veit hvorfor vår valuta blir svakere og svakere. Det fins ikke ett svar. Men sikkert er det at de såkalte markedene ikke har tillit til norsk økonomi. Som låter absurd, gitt vår velstand og oljeformue. Det er noe de der ute ser som vi virker blinde for selv.
Les også: Angriper Donald Trump: – Han er en redd, gammel mann
Spørsmålet er hvilke svar det er mulig å få gjennom Rotevatns ønske om deduksjon. Forklaringen svever der ute mellom et vell av faktorer. Vår avhengighet av olja, som jo ikke akkurat er framtidas løsning, er kanskje det primære usikkerhetsmomentet. Våre store offentlige utgifter − dobbelt så mye per hode som i Sverige − skaper fallhøyde. Det samme gjør vår høye, private gjeldsgrad som er på topp i verden. Dette ses ikke på som bærekraftig for de som leter etter steder å plassere penger med så lav risiko som mulig. I gryende krisetider som nå med børsuro, svekkes krona derfor ytterligere. Den er ingen trygg havn.
Hvilken påvirkning har det hatt at noen av våre rikeste har kastet loss og flyttet til Sveits? Eller at vi igjen har fått en sosialistisk dominert regjering? Vi aner ikke. Alt henger sammen med alt. Men kronas svekkelse begynte for alvor under høyreregjeringen fra 2013, og har tiltatt de siste årene. Det vi vet som et faktum, er at vi tross alt bare er en liten, åpen økonomi i selvvalgt europeisk utenforskap. Og analysen er vel at vi er et lite land med en lysere fortid enn framtid. Det svir.
Danskene har bundet sin krone til euroen og har hatt stor suksess med det. Venstres nestleder har derfor selvsagt EU på sin dagsorden når han ønsker at en kronekommisjon skal se på pengepolitikken. Kanskje vil vi ikke forstå psykologien som styrer kjøpet og salget av norske kroner − og som bestemmer kursen − men kanskje vil en kommisjon tenke nytt om måten vi håndterer valutaen vår på. Det er mer enn lov å utfordre norske dogmer.
