I en EM-finale er det mange historier som skal skrives. Du har et spansk lag som ble historiske ved å bli første land som vinner EM fire ganger. Du har to franske stoppere som vant EM-gull med Spania på Frankrikes nasjonaldag, du har et vidunderbarn på 17 år (fredag) i Lamine Yamal som satte alle i skyggen, inkludert Jude Bellingham på rivalen Real Madrid.
Du har Gareth Southgate, som kunne gjøre opp for straffebommen på hjemmebane i 1996 og garantert bli adlet ved å føre England til sitt første mesterskapsgull siden 1966, og du har Harry Kane. Englands suverene toppscorer gjennom tidene, en av nasjonens aller beste spillere og en målscorer av rang. Hans eneste problem er at målene hans bare fører til individuelle utmerkelser, og aldri titler for de han spiller for og med etter fem tapte finaler. Det var forbannelsen Harry Kane mot vidunderbarnet Lamine Yamal, og nok en gang var forbannelsen for sterk for England og Kane.
For hva gjør du når du er en av verdens beste spillere i en alder av 17 år, egentlig ikke har lov til å spille ekstraomganger fordi det bryter med tysk lov om barnearbeid, og allerede har satt de fleste rekordene du kan sette på veien til en mesterskapsfinale der alle snakker om deg. Det bør han kanskje snakke med en av de utallige andre Barcelona-talentene som har kommet opp i kjølvannet av Lionel Messi i Barcelona og som alle har blitt stemplet som både den neste Messi, men også som et talent med verden for sine føtter.
Se bare på hans forgjenger Ansu Fati, som gjorde akkurat det samme. Slo absolutt alle rekorder og var et talent ingen hadde sett maken til. Han er nå 21 år, og har slitt en del med skader og var i fjor på utlån til Brighton og ikke i nærheten av Spanias EM-tropp. I likhet med Bojan Krkic, Cristian Tello, Munir El Haddadi, Isaac Cuenca og Gerard Deulofeu for å nevne noen gjennom de siste 20 årene som også hadde verden for sine føtter.
Les også: De la Fuentes magi: Fra skepsis til EM-finale for Spania
Ingen av dem er noe annet enn listefyll som kan brukes i en historie til skrekk og gru om lignende talenter, og derfor er det så imponerende å se hvordan Yamal presterer i kamp etter kamp og mot de aller beste spillerne og i de aller vanskeligste situasjonene til tross for sin unge alder.
Hans mål i semifinalen mot Frankrike ble kåret til turneringens mål. Selv om Arda Güler sitt for Tyrkia mot Georgia nok var bedre, og kom i turneringens beste kamp, så var betydningen langt større da Yamal selvsagt ble historisk som den yngste målscoreren i turneringens historie. Spania har vært turneringens beste lag, og alt lå derfor til rette for at Spania igjen skulle vinne EM, anført av en Rodri som aldri taper fotballkamper. På motsatt side har du et engelsk lag som har bygd opp hele sin identitet på å være laget som oppfant fotballen, men som aldri klarer å være best når det gjelder.
Les også: Kane om mulig EM-tittel: – Hadde byttet alt i karrieren for å vinne
På de 50 årene etter England vant VM til Gareth Southgate ble ansatt i 2016, nådde England kun to semifinaler og ingen finale. Fra 2016 har det nå blitt to finaler i EM, og semifinale både i VM og Nations League på mannen omtrent ingen ønsker som engelsk landslagssjef. Om vi skal tro engelsk presse og sosiale medier, som bare skriver om hvor kjedelig laget spiller og hvor lite karismatisk mannen er.
Spania har vært EMs beste lag, og bortimot også det eneste laget som har spilt ordentlig fotball i et mesterskap som har vært nokså traust å se på. Med unntak av et par kamper i gruppespillet, deriblant den allerede nevnte kampen mellom Tyrkia og Georgia, Nederland mot Østerrike og Spanias kamper, har det vært nitrist å se England spille de fleste kampene, men de har sneket seg videre.
I EM-finalen var kampbildet akkurat som de aller fleste kunne spådd på forhånd. Spania hadde mye ball, trillet mye kortpasninger og prøvde å finne åpninger mot et engelsk lag som lå veldig dypt og kompakt og forsvarte seg. England har jo også spilt mye mer fotball i mesterskapet, siden de har spilt flere ekstraomganger og straffer, og mye av snakket før kamp var om England orket å være med på de hurtige spanske kombinasjonene gjennom hele kampen.
Les også: Ærlig Southgate om EM-kritikken: – Gjør vondt når det blir så personlig
Yamal viste seg fram like etter pause, da han drev inn fra sin kant mens Dani Olmo og Alvaro Morata trakk forsvaret motsatt vei noe som åpnet opp plass for Nico Williams som scoret åpningsmålet. Da hadde Rodri akkurat gått av banen med en skade, som ble enda mer interessant da Southgate bytta ut Kane. Med Ollie Watkins får du en spiss som strekker forsvaret mer, som åpner opp mer rom i mellomrommet, og uten Rodri til å patruljere vil det gi mer plass til både Jude Bellingham, Phil Foden og Bukayo Saka.
Det rommet utnyttet Cole Palmer, da ballen ble lagt ut til spilleren i den engelske troppen i best form som utlignet. England er laget som aldri vinner, og det gjorde de ikke nå heller da et mønsterangrep skrev historie for Spania. Dermed blir det minst 60 years of hurt for britene, som har kommet seg til toppen av internasjonal fotball, men som i likhet med Kane ikke har det vinnergenet som de spanske spillerne har.
Les også: Kvinner frykter EM-finalen: – Jeg visste akkurat hva som kom til å skje
