Denne uken møtes Natos medlemsland i Washington for å feire – eller markere – 75 år som militærallianse. En gang var de 12. Nå er de 32 medlemsland. I tillegg har Nato allierte utover seg selv, i det som kalles Middelhavsdialogen: Algerie, Egypt, Jordan, Mauritania, Morokko, Tunisia. Og Israel. Landets utenriksminister Israel Katz deltar på toppmøtet i Washington denne uken. Også Qatar, Emiratene og Bahrain er på årets invitasjonsliste.
Ved siden av nærområder er ikke Nato fremmed for å tenke globalt: De siste årene har alliansen styrket samarbeidet i Asia, der Australia, Japan, Sør-Korea and New Zealand alle har bilaterale avtaler med Nato. Japan er på vei ut av fredelige tiår nedfelt i grunnloven, og har forpliktet seg til å bruke 2 prosent av BNP til militære formål akkurat som Nato-landene. Nato ønsker seg eget kontor i Tokyo.
Toppmøtet i Washington ser glanset ut på overflaten. Det mangler ikke på store ord, store menn, store penger og store ambisjoner disse dagene i juli. På toppmøtets nettside er Jens Stoltenberg sitert:
Les også: Kan Venezuela bli frelst? skriver Benedicte Bull
Våre verdier. Det er elefanter i dette verdirommet. Og dilemmaer i kø. Men du verden så krevende det er å lufte dem ut i det klamme rommet som er militarismens narrativ i vår tid.
Burde det ikke være et ubehag knyttet til at verdens største militære allianse bare vokser og vokser, og at det er satt i gang et globalt våpenkappløp der NATO, ikke minst på grunn av USA, leder massivt? Men de andre vil henge på! Det er en grunn til at det heter opprustningsspiral.
Burde det ikke være et ubehag i at våre felles ressurser i form at penger og mennesker settes inn i våpenproduksjon, fremfor diplomati, observatørkorps, FN-styrker og alt, alt, alt fred?
Det eneste grønne med NATO er fargen på uniformer. Resten er bekmørkt for jordkloden
Det største ubehaget av alle ubehag får verken være elefant eller dilemma. Det finnes ikke i det hele tatt: Den katastrofale klima- og naturkatastrofen produksjon av våpen, bruk av jagerfly, militære øvelser og all krig er. Det skal ingen snakke om. Da kunne det jo tenkes at glansen forsvinner litt. Det eneste grønne med NATO er fargen på uniformer. Resten er bekmørkt for jordkloden. Hvis det amerikanske forsvaret var et land, ville det ha de 47. høyeste utslippene av klimagasser på verdensbasis. Det er mer enn utslippene til Sverige, Danmark og Portugal til sammen.
«Når land ruster opp, øker bruken av fossilt brensel – både med og uten konflikt. Selv i fredstid konsumerer militæret enorme mengder med energi og står for store utslipp» sier Kikki Kleiven ved Bjerknessenteret for klimaforskning.
I juni i år kunne generalsekretær Jens Stoltenberg fornøyd fortelle og forsikre USAs president om at 20 av Nato-landene nå bruker 2 prosent av sitt bruttonasjonalprodukt (BNP) på forsvar. Det er dobbelt så mange som for fem år siden, sa Stoltenberg, som dermed har levert sterkt i sine 10 år som NATO-leder. Mer våpen, mer militært.
Les også: Den internasjonale støtten til energisikkerhet og atomsikkerhet i Ukraina må knyttes tettere sammen, skriver Per Strand.
Men kanskje verden og vi må passe på at ikke NATO blir et mål i seg selv?
Selv disse 2 prosentene er ikke nok til å nå målene i de nye forsvarsplanen, ifølge Stoltenberg.
«Hva er nok?» spurte Aftenposten denne uken: – For noen land vil det kanskje være 2,5 prosent. For noen 3 prosent og for andre kanskje mer enn det, sa Stoltenberg.
– Veien til fred er mer våpen til Ukraina, føyd han til, nok en gang.
I praksis betyr økningen av BNP noen kraftige bestillinger til våpenindustrien i USA, men også til glede for det vi en gang hørte var fredsnasjonen Norge:
I går ble det inngått en avtale mellom Forsvarsmateriell og våpengiganten Nammo på en milliard kroner. Den milliarden er statlig støtte. Avtalen ble presentert i Washington og ble nok ansett som en god nyhet. Nammo skal øke sin kapasitet kraftig slik at det blir mulig å tidoble produksjonen av moderne artillerigranater og missiler og har forpliktet seg til å opprettholde produksjonskapasiteten i minst 15 år. Før krigen produserte Nammo rundt 7000 artillerigranater i året – noe som tilsvarer rundt én dags forbruk i Ukraina.
Denne uken bombet Russland et barnesykehus i Kyiv. Bildene av kreftsyke barn som bæres ut av sykehus og inn i busser er hjerteskjærende og opprørende.
Ukrainas president Zelenskyj meldte at Russland angrep nesten 100 mål i løpet av mandagen, og at 170 mennesker har blitt skadet, i tillegg til 37 drepte. Det er landesorg.
Men hevn? Er det slik vi skal løse konflikter i 2024? Er dette våre verdier?
– For en kynisme som disse Kremls udyr viser, sa Zelenskyj under en pressekonferanse i Polen, gjengitt av det uavhengige russiske mediet Meduza.
– Vi vil hevne oss. Vi vil gi Russland et kraftig svar, det er helt sikkert, sa Ukrainas president Zelenskyj samme dag. Det er sannelig ikke rart han er sint.
Presidenten fortsetter med et ønske til NATO-landene om å få bruke våpen fra vestlige land inn i Russland:
Men hevn? Er det slik vi skal løse konflikter i 2024? Er dette våre verdier?
I morgentimene tirsdag angrep Ukraina et kraftanlegg og et oljeanlegg i Russland, skriver NTB.
På Gaza er det bombet sønder og sammen 24 sykehus de siste månedene.
Er det hevn mot Israel vi skal lansere som løsning?
Det er det jo ikke. Verden over roper folk fortvilet etter våpenhvile.
Hvorfor kan vi ikke rope det samme mot Russland: Våpenhvile nå!
Den store elefanten i NATO-rommet er nettopp Israel, eller mer presist USAs rolle som Israels sterke støttespiller og våpenlanger
Den store elefanten i NATO-rommet er nettopp Israel, eller mer presist USAs rolle som Israels sterke støttespiller og våpenlanger. For mens USA er opprørt over at sykehus bombes i Kyiv, er det samme landet med på bombetokt i Gaza.
Det er en grunn til at NATO lister seg rundt og ikke sier en pip om USAs innsats i Gaza. Det eneste som er sagt er at «Israel ikke står alene», og at Stoltenberg i januar sa til USAs utenriksminister Anthony Blinken at han satte pris på hans innsats for å hindre eskalering i Midtøsten og innsatsen for å hindre menneskelig lidelse i det harde arbeidet mot et fredelig løsning.
Om ikke USAs støtte til Israel under den pågående massakren og destruksjon av Gaza er et problem for NATO, så har NATO et problem.
Det er en uutholdelig å se hykleriet og dobbeltmoralen i fri dressur. Toppmøtet kan fort bli selve symbolet på dette om ikke de, og vi, våger oss utpå med ubehagelige spørsmål.
Særlig mer ubehagelige enn verdens gang blir de uansett ikke.
