Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
Så gikk det omtrent så ille vi kunne frykte. Meningsmålingene har en tendens til å treffe nedslående godt i vår tid.
Ytre høyre-partiene gikk fram i EU-valget i helga, de konservative høyrepartiene ble størst og sosialdemokratiet, venstresiden og miljøpartiene sliter. Framgangen til Nasjonal samling, som ble soleklart største parti i Frankrike, var så markant at den fikk president Macron til å lyse ut nyvalg. Sosialdemokratene ble største parti i bare fem land.
Det ble høyre om i Europa, med andre ord. Som ventet.
Det er et stykke over streken å slå Senterpartiet i hartkorn med det europeiske ytre høyre, som Aftenpostens kommentator gjør.
Den som leter etter lyspunkter, kan absolutt finne dem. Norden holder stand, i så vel Finland som Danmark og Sverige fikk de nasjonalkonservative partiene på ytre høyre fløy seg en nesestyver og ble markant redusert. I Sverige gikk De Grønne fram. Den som finner trøst i slikt, kan glede seg over at den moderate konservative høyresiden som samles i partigruppa EPP er største gruppe, noe som trolig betyr at EU-kommisjonens president Ursula Von der Leyen vil beholde makta.
Men det overordnede bildet er og blir av et Europa som gikk langt til høyre. Altfor langt.
Les også: Ekspertene: Derfor stemmer flere unge konservativt (+)
Partiene ute på høyre flanke er samlet i to ulike partigrupper i EU-parlamentet. Et knippe – blant dem franske Nasjonal samling, italienske Lega, Dansk Folkeparti og belgiske Vlaams Belang – er samlet i Identity and Democracy Group (ID), mens gruppen European Conservatives and Reformists Group (ECR) samler Sverigedemokraterna, Italias brødre og spanske Vox, blant en rekke andre. Til sammen fikk de to gruppene rundt 18 prosent oppslutning – bare bitte litt mindre enn de sosialdemokratiske partiene.
Og da er verken tyske Alternativ für Deutschland (AfD), som nylig ble kastet ut av ID, eller Viktor Orbans parti i Ungarn med i opptellingen. AfD alene fikk 17 seter i Europaparlamentet, og ble nest største parti i Tyskland.
I denne situasjonen er det besynderlig å se EPP og Ursula Von der Leyen kaller valget en seier.
Les også: Det går mot lysere økonomiske tider, mener Dagsavisen
Von der Leyen har brukt tida før valget til å kurtisere den italienske statsministeren Giorgia Meloni for å vinne henne over til sin side. Med andre ord: Styringsdyktigheten til EU, og med det den tydelige fronten mot Vladimir Putin og støtten til Ukraina, avhenger av et parti som har vokst ut av den fascistiske bevegelsen i Italia.
En av de store utfordringene framover ligger i faren for at disse ytre høyre-partiene skal normaliseres. Flere land i Europa har lenge forsøkt å holde disse partiene unna innflytelse gjennom en såkalt cordon sanitaire, et begrep som er hentet fra medisinen, og beskriver et forsøk på å hindre virus å spre seg ved å sette opp et perimeter rundt et sykdomsrammet område.
Denne sanitære avsperringen har ikke vært en udelt suksess, må man vel kunne si. Ytre høyre-partier har gjerne blitt holdt unna avgjørelser i den aktuelle valgperioden – og siden gått fram ved neste valg. Det er dessuten vanskelig å argumentere for at det er særlig demokratisk å nekte partier med opptil 20 prosent av velgerne i ryggen innflytelse.
Men det motsatte er heller ikke uproblematisk. Det er direkte nedslående å høre hvordan representanter for det som gjerne kalles «den anstendige» høyresiden nå åpner for å lene seg på flere av de mer ytterliggående partiene.
Les også: Altfor mange europeere ønsker gamle spøkelser velkommen tilbake
Én ting er Ursula Von der Leyen. Vi har noen eksempler også her hjemme i Norge.
På Politisk kvarter mandag morgen fortalte Heidi Nordby Lunde, stortingsrepresentant for Høyre og leder av Europabevegelsen, at det er stor forskjell på ytre høyre og ytre høyre i EU. Partiene i ID-gruppen er ikke hennes venner, sa Nordby Lunde, men det finnes mer spiselige partier. Hun nevnte blant annet Italias brødre blant disse mer moderate, akseptable partiene.
Det er ingen grunn til å tvile på Heidi Nordby Lundes demokratiske sinnelag, eller til å anta at hun gjerne lefler med fascismen. Men hennes uttalelse understreker det europeiske dilemmaet: Valget står mellom å trekke ytre høyre inn i folden, eller å dytte dem ut i ytterste mørke, der de står fritt til å snakke om elitene som ikke slipper dem inn, og slik vokse ytterligere.
Mange klamrer seg nå til at ytre høyrepartienes triumf ikke er entydig. Aftenpostens kommentator slår sågar fast at «for demokratiet i EU var helgens valg positivt», i en tekst der han presterer å sammenligne ytre høyres standpunkter med Trygve Slagsvold Vedums – fordi de er «kritiske til EU» og ikke har «særlig stor sans for grønne greier».
Det er et stykke over streken å slå Senterpartiet i hartkorn med det europeiske ytre høyre. Når profilerte analytikere bidrar med slik begrepsforvirring, er det kanskje ikke å vente at vanlige folk skal føle på trusselen altfor mange av dem bidrar til å stemme fram.
Har du sett denne? Vil du redde demokratiet, må du bli aktivist
For å si det slik: Hvis dette valget var positivt for europeisk demokrati, vil jeg helst slippe å se hvordan et nederlag ser ut.
Det er mulig det europeiske etablissementet, primært bestående av den liberale blokken, sosialdemokratene og de konservative i EPP, klarer å drive det europeiske prosjektet videre langs de samme linjene som i dag. Men med en samlet oppslutning på like over 50 prosent, skal det ekstremt god ratting til for å unngå at klimakampen havner i bakspeilet, og å unngå at livet blir vanskeligere for migranter og minoriteter eller at støtten til den ukrainske frigjøringskampen vakler.
Da må det i så fall gis konsesjoner på andre områder. Det er ikke sikkert, for å si det med små ord, at mer av det samme vil demme opp for ytre høyres framvekst ved neste korsvei, i alle fall ikke om dyrtiden fortsatt vil tvinge mange europeere ned i nød og fattigdom.
Norske EU-motstandere kan kanskje finne en slags trøst i mørke tider om at dette valgresultatet gjør det vanskeligere å argumentere for at EU er sannheten, veien og lyset for Norge. Det er i så fall en mager trøst. EU har ikke falt til ytre høyre, men det står og vipper. Om dette var en matchball, er vi inne i tiebreak nå.
I november er det USA sin tur. Donald Trump leder på målingene. Det er alvor nå.
Les flere kommentarer av Jo Moen Bredeveien
Les også: Sigrid Bonde Tusvik: Vi kan dele kvinner inn i to grupper
Les også: Min venn søker svar fra miljøer som vil se verden brenne (+)
