ULLEVAAL STADION (Dagsavisen): Nå spilles det oppkjøringskampen til fotball-EM over hele Europa, men på denne arenaen møttes to lag som ikke er kvalifisert. Norge har minst to spillere som ville gått inn på samtlige lag i sluttspillet, men det er lov å ha det gøy utenfor den lekegrinda et EM-sluttspill er også. Det var rene løkkefotballen på riksanlegget denne kvelden.
Erling Braut Haaland gliste da han kom til Ullevaal, han gliste da han entret banen og etter hat trick med tre flotte spillemål gikk smilet helt rundt. Etter enda et seriegull med Manchester City har han ennå denne barnslige gleden av å spille fotballkamper, også som et betydningsløst oppgjør mot Kosovo. Nå er han bare tre mål bak Lyns Jørgen Juve som tidenes toppscorer for Norge.
Denne kampen hadde ikke noe internasjonalt publikum. Men kampfaktaen som registreres av fotballinteresserte verden over er nok: 1–0 Haaland, 2–0 Haaland, 3–0 Haaland. Ja vel, tenker man da.
Ståle Solbakkens sorgprosess ved ikke å få delta på sommerens største scene, er forhåpentligvis snart avsluttet. Han tvinges til å tenke videre, til å skape et lag som kan sikte seg inn mot neste mesterskap (VM i 2026), i den tro at et norsk landslag før eller siden må klare dette tilsynelatende uoppnåelige mål. Vi vil være med!
At det kommer nesten 20.000 tilskuere til nasjonalarenaen for å se en treningskamp, er jo isolert imponerende. Det viser hvilken status de norske spillerne har. De fikk valuta for sedlene. Erling Braut Haaland og Martin Ødegaard er internasjonale merkenavn, de kan fort få følge av Oscar Bobb også. Men alle utenfor landet som er så furet og værbitt undrer seg over at Norge anno 2024 ikke er gode nok for et EM-sluttspill med 24 land.
Vi aner suget i publikum når Erling Braut Haaland header inn 1–0 denne kvelden. Etter er våkent forspill av Oscar Bobb og ren strøken pasning av venstreback David Møller Wolfe. Wolfe er kanskje den minst meritterte i det norske laget ettersom han «bare» spiller i Alkmaar i Nederland. Slik er det blitt i en Premier League-fokusert nasjon.
Så får vi se Antonio Nusa sette opp 2–0 med en slik pasning du bare nyter hvert sekund av før også en duggfrisk Aron Dønnum kommer inn og minner oss om sin eksistens ute i Fotball-Europa. Han var sterkt delaktig i de to siste scoringene.
Norge skal bruke disse kampene mot Kosovo og Danmark (lørdag i Brøndby) til noe. Ståle Solbakken har ambisjoner om å utvikle laget i en mer direkte spillestil og det er et sterkt signal om lojalitet at de største stjernene stiller etter at deres utmattende klubbsesong er over. Solbakken vil ha ballen fortere fram i lengderetningen og det gledet oss at han med sitt kroppsspråk viste hva han mente da midtbanespillerne valgte å ta en sving hjemover før de fikk fremdrift i spillet før pause. Det rettet seg etter hvilen.
Solbakken får jo høre hver dag at Norge har noen av verdens beste offensive spillere, men at det ikke synes på landslaget. For øvrig akkurat det samme kvinnelandslaget får høre. Men når Erling Braut Haaland settes opp slik han ble denne kvelden, kommer uttellingen.
Den gamle klubbtrener Ståle Solbakken må bruke de få anledningene han har når troppen er samlet. Denne uka er den siste før nasjonsligaen tar til i september og VM-kvalifiseringen skal rulle i hele 2025.
Kosovo kom til denne kampen med en herlig innstilling og et intenst publikum. Den unge nasjonen som aldri har vært inne blant topp 100 på Fifa-rankingen, viste hvilke tekniske spillere de har. Og supporterne deres pep selvsagt intenst hver gang de største norske navnene hadde ballen. Slik skal det være. De vil etter hvert avansere på rangeringen. For de ga Norge mer kamp enn 0–3 skulle tyde på.
Men å demme opp for Erling Braut Haaland i godt humør er vrient i fotball. Det manglet bare at brassesparket hans skulle gå inn også. Vi får vente til VM 2026. Men først skal han prøve seg mot Danmark lørdag kveld i deres generalprøve foran EM. Det kan bli moro der også.
