Det var sommeren før jeg skulle begynne i tredje på videregående. Flere av venninnene mine hadde lurt seg inn på utesteder allerede. Da jeg skulle teste utelivet, tok de røykfulle lokalene pusten fra meg. Akkurat som røykehjørnet på skolen hadde gjort tidligere. Astma og passiv røyking er nemlig ingen god kombinasjon.
At andre røykte begrenset min frihet. Det følte nok mange på. Jeg husker godt motstanden mot røykeloven. At mange var lynende forbanna. Måtte de virkelig gå ut for å røyke? Selv på vinteren? De opplevde å bli frarøvet sin frihet.
Jeg fikk tilbake min. At røykeloven ble innført året før jeg skulle være russ, var et lykketreff jeg jublet for i det stille. Da kunne også jeg ta av på dansegulvet sammen med vennene mine uten å måtte krype til korset og ringe foreldrene mine for å bli hentet.
Innføringen av røykeloven er ikke bare historien om en tenåring som fikk friheten sin tilbake. Det er også en sjelden sterk suksesshistorie om statlig inngripen til folkets beste. Da moren min gikk gravid, røykte folk visstnok på legekontoret. I dag vet vi at røyking er skadelig for fosteret. Vi vet også at de som røyker har større risiko for å utvikle den jævlige sykdommen lungekreft. Og at risikoen øker også ved passiv røyking.
Les flere kommentarer av Kathleen Buer
Mange nordmenn kan trolig takke Dagfinn Høybråten for helsen sin i dag. Han er egentlig ikke røykelovens far, men min generasjon vil nok huske ham som det. Det kostet ham dyrt og det krevde mot. «En helsepolitisk svovelpredikant som vil gjøre oss alle til ulykkelige, havregrynsspisende innbyggere i et røykfritt helvete», skildret Dagsavisen ham i portrettet. Høybråten ble også drapstruet. Det kan du lese mer om i helgens reportasje «Da Norge stumpet røyken for godt»
Les også: Et symptom på et sykt helsevesen
Høybråten sto i stormen og fikk som han selv sier «fjernet en unntaksbestemmelse i loven». Det spørs om dagens politikere hadde hatt samme stamina. Om de tåler det Høybråten sto i for å tvinge igjennom et forbud til fellesskapets beste, og det er ikke sikkert at de burde heller. Frihet til å ta egne valg er et gode som det ikke skal tas lett på.
Men det er interessant å dra paralleller til dagens forsøk på å begrense ting vi vet er helseskadelig. Skjermbruk i skoler og barnehage og nasjonale kostholdsråd er mulige eksempler.
Vi har gode grunner til å tro at skjermbruk er skadelig, spesielt for de minste. Mange stemmer er tydelige på at det bør begrenses så mye som mulig. Det blir spennende å se om kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun klarer å få slutt på dette. I så fall vil trolig morgendagens unge få en langt bedre psykisk helse, skal vi tro flere eksperter.
Det skal imidlertid godt gjøres å sette tak på nordmenns alkoholkonsum eller å hindre at vi spiser mer enn én biff i måneden. Selv om det ville vært det beste for den fysiske helsen vår.
Forbudslinja fører sjelden fram, men ingen regel uten unntak. Gratulerer med dagen, røykeloven! Takk for helsa mi. Og takk for motet, Høybråten.
Les vårt intervju med Dagfinn Høybråten: Da Norge stumpet røyken for godt (+)
