Allemannsretten blir ikke innlemmet i Grunnloven. Det ble nemlig ikke kvalifisert flertall for dette da Stortinget tirsdag diskuterte et forslag som bedre sikrer at «allemannsretten skal stå ved lag». Høyre, Fremskrittspartiet og Senterpartiet vendte tommelen ned. Arbeiderpartiet, SV, Rødt, Venstre og MDG fikk dermed ikke to tredels flertall, som er kravet for å kunne endre Grunnloven.
Allemannsretten springer ut av en århundregammel sedvane i Norge. Retten gjelder primært i utmark, men vinterstid også på dyrket mark. Nå er allemannsretten regulert i friluftsloven, men den kan endres med vanlig flertall i Stortinget.
En grunnlovsfesting vil gi et sterkere vern, siden det altså trengs to tredels flertall for å endre Grunnloven. Det hører med til historien at en rekke rettigheter har blitt lagt inn i Grunnloven de siste årene. Miljøet har fått et sterkere vern. Og staten har fått plikt til å sikre at vi kan livnære oss av vårt arbeid. Bare for å nevne noe.
Det er viktig å slå ring om allemannsretten.
Det kan selvsagt diskuteres om hvor smart det er å legge flere rettigheter og plikter inn i Grunnloven. For mye av det gode kan komme til å legge begrensninger på politiske endringer som følger av stortingsvalg hvert fjerde år. Grunnloven kan rett og slett bli for konserverende. På den annen side kan det argumenteres for at vi trenger Grunnloven som et vern mot brå og ofte kortvarige politiske blaff.
Det er viktig å slå ring om allemannsretten. Den gir oss alle rett til å ferdes på annen manns eiendom. Det gir en unik mulighet for friluftsliv og rekreasjon – kort og godt turer i skog, mark, ved innsjø og langs havets strender. Vi har dessverre stadig vekk eksempler på grunneiere som forsøker å hindre fornuftig utnyttelse av allemannsretten.
Les også: Hvorfor Trump igjen kan vinne valget.
Talere fra Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet poengterte i debatten at allemannsretten må vektes mot de de kaller allemannsplikten. Det ble vist til at friluftsloven også gir en generell plikt til å opptre varsomt og hensynsfullt for ikke å volde skade eller ulempe for grunneier. En grunnlovsfesting av allemannsretten vil etter disse partienes mening kunne forrykke balansen mellom dagens regler.
Les også: Kalle Moene: – Venstresida bør forenkle velferdsstaten (+)
En styrking av allemannsretten bør eventuelt skje gjennom en endring av friluftsloven, men det er ikke til hinder for å gi denne retten en grunnlovsbeskyttelse. Når det fra borgerlig hold blir uttrykt bekymring for at balansen skal forrykkes å grunneiers disfavør, er det grunn til å minne om historien. Eiendomsretten har vært beskyttet i Grunnloven helt siden den ble skapt på Eidsvoll i 1814.
Les også: Intet nytt fra østfronten.
Derfor er det ikke mer enn rett og rimelig at allemannsretten får en tilsvarende beskyttelse. Allemannsretten ble lovfestet i 1957, og da bare i friluftsloven – ikke i Grunnloven. Tirsdag viste Høyre, Fremskrittspartiet og Senterpartiet sitt sanne ansikt. Disse tre partiene tar parti for grunneierne når deres interesser står på spill. Vi andre må nøye oss med å trå varsomt fram i skog, mark og langs strender.
Les også: Steile fronter i staten
Les også: Konfirmasjonstiden: – Barn kaller hverandre «First Price» og «Hennes & Mauritz»-unger
Les også: Hun ga landets overfylte skittentøykurver et ansikt (+)
