Det er tilfeldig at alle spillerne tilhører Vålerenga og det er tilfeldig hvordan skadene og sykdommen oppsto. Slik sett blir de minnet på den risikoen det er å leve og hvordan flaks og uflaks påvirker livene våre.
Sist ut er altså Vålerengas stortalent Jacob Dicko Eng, som i en ganske uviktig 2. divisjonskamp mot Fram Larvik i fjor fikk en kneskade. Både korsbåndet og leddbåndet i kneet røk, men så har det vist seg at også en nerve i kneet er ødelagt. Det er tvilsomt om han får tilbake den førligheten han hadde. Og fotballspillere er som kjent avhengig av føttene sine. Mentalt er det en voldsom smell å måtte gi avkall på en karriere som så blomstrende ut. Det var selve leken i livet. Dicko Eng har tre år igjen av kontrakten sin med Vålerenga.
Stefan Strandberg hadde bare ett år igjen, men var motivert for å gå på jobben med å få Vålerenga opp i Eliteserien på første forsøk. En tilsynelatende enkel operasjon i ryggen før jul i fjor fikk uante konsekvenser og blodproppen som oppsto var rett og slett livstruende. Den nybakte pappaen opplevde dramatiske døgn der overlevelse var det viktigste. Men fotballkarrieren fikk en bråstopp og det er mentalt tungt også når man har passert 30 år. - Fotballen er tatt fra meg, sa han. Det var selve leken i livet. Kunnskapen og erfaringen hans kan fotballen nyte godt av.
Runa Lillegård kom til Vålerenga fra Lyn og fikk en hodeskade i en kamp som det bare var bare sekunder igjen av og som laget hennes ledet 6–0. Dette var i siste serieomgang for to sesonger siden. Hun kunne gått av banen for lengst. Hun var på terskelen til en mulig stor fotballkarriere, bare 22 år gammel. Drømmen ble erstattet av vedvarende hodepine og konsentrasjonsvansker. Og det ble umulig å trene. Leken i livet var tatt fra henne.
Tilfellene er forskjellige, men fellesnevneren de har er at de alle hadde drømmer i fotballen. Stefan Strandberg var i sluttfasen av et innholdsrikt fotballiv, de to yngre sto på terskelen.
Fotballspillere er forsikret og den økonomiske biten skal til slutt gå opp selv om Runa Lillegård har kjempet mot Nav-systemet. I Vålerenga har hun fått oppfølging og hjelp. Stefan Strandberg er i dialog med klubben om veien videre selv om han formelt er sykmeldt. Jacob Dicko Eng er også sykmeldt, men får medisinsk oppfølging og studieveiledning i en vanskelig tid. Klubben tar ansvar.
Fotballindustrien er spesiell og vi husker hvordan hjertestans har skapt dramatiske situasjoner, blant andre med Ståle Solbakken da han var på treningsfeltet i FC København. Og midt under forrige fotball-EM fikk vi hendelsen med Christian Eriksen, som skremte både publikum i Parken og TV-seere verden over. Sistnevnte var så heldig at han kunne spille fotball igjen, mot alle odds.
Det er ikke bare spillerne som er rammet, men klubben har også mistet verdifulle aktører, både sportslig, økonomisk og menneskelig. I disse tilfellene Vålerenga. Fotballen er full av tilfeldigheter, det er livet utenfor banen også. Men denne sportens iboende lek og lidenskap gjør at spillerne føler en ekstra støtte fra supportere og den klubbhverdagen de er en del av. Det er da klubben med det store hjertet må stå fram.
