Kommentar

Autokraten og den store trollfabrikken

Bjørner, drager og troll forenes i kampen mot demokratiet. Og vinner fram.

Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

Den trenger ikke lete lenge som vil se mørke skyer om dagen. Vi trenger ikke dra hele lista hver gang, men krig, klima, ytre høyres frammarsj, dyrtid og generell elendighet kan være noen stikkord.

Men det er aldri så ille at det ikke kan bli verre. Derfor må vi dessverre dvele litt med trollene, eller internettkrigerne, om du vil. De kreftene som jobber aktivt med å destabilisere, trolle og ødelegge vårt forsøk på å føre noe som kan minne om en sivilisert og opplyst samtale.

Den synkende tilliten til mediene gjør våre samfunn enda mer sårbare for påvirkning fra aktører som ikke vil oss godt.

Denne uka har to grundige journalistiske arbeider vist hvor alvorlig trusselen er. For å begynne med den som er nærmest oss selv:

Svensk TV4 har besøkt trollfabrikken til Sverigedemokraterna (SD). Ytre høyre-partiet har lenge nektet for at det holder seg med anonyme kontoer på sosiale medier som bidrar til å forsøple den svenske debatten. TV4-programmet «Kalla Fakta» sendte inn en journalist som tok jobb i SD, og som ved bruk av skjult kamera kan vise at visst driver SD med aktiv påvirkning av opinionen gjennom bruk av slike anonyme nettkontoer.

I forkant av svenske valg går SDs nettkrigere inn i sosiale medier og «äger forumen», altså «eier» og legger premissene for debatten, sier en intern kilde i dokumentaren. «Kalla fakta» identifiserer tre personer internt i SD kommunikasjonsavdeling som driver slike anonyme kontoer på oppdrag av partiet.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

TV4s journalist kan også avdekke at det er tette bånd mellom den påstått uavhengige YouTube-kanalen Riks, som har gitt SD stort gjennomslag på nett, og partiet. Kanalens ansatte og SDs kommunikasjonsavdeling sitter i samme lokale, har tilgang til samme materiale og kan bidra litt her og litt der. Slik kan SD få det til å se ut som om en sak har langt større støtte enn den har, eller motsatt: At det folkelige raseriet og motstanden er langt større enn det faktisk er.

Årsakene til SDs vekst – partiet vaker rundt 25 prosents oppslutning – er mange og sammensatte. Denne manipuleringen av svensk offentlighet er trolig langt nede på lista over hva som driver partiet fram, men den har bidratt.

På samme vis som den har bidratt til å gradvis tappe tilliten til institusjonene og – ikke minst – de tradisjonelle mediene, som «ikke tør ta tak i de reelle problemene i samfunnet», ifølge mange SD-velgere og hyppige brukere av såkalte alternative medier, som typisk har et løst forhold til sannheten, et ekstremt dårlig forhold til innvandrere og ikke forholder seg til en redaktørplakat.

I et langt essay i magasinet The Atlantic skriver den amerikanske journalisten og forfatteren Anne Applebaum om hvordan verdens autokrater, primært de kinesiske og russiske lederne, driver på omtrent samme vis – bare i global skala.

Applebaum viser hvordan falske historier om Ukraina sprer seg fra koordinerte kampanjer i Kina eller Russland via ytre høyre-kilder i USA og «USA-kritiske» medier i Latin-Amerika, Afrika og Asia og slik ender opp med å grumse til vannet og undergrave støtten til Ukrainas forsvarskamp mot Russland. Hun viser konkret til påstanden om at USA kontrollerte 26 biolaboratorier i Ukraina, et falsum som skrev seg inn i narrativet om at krigen i Ukraina egentlig er USA og Natos skyld og ansvar.

Les også: Det nitriste fenomenet «arbeidende fattige» har kommet til Norge

Slik har mange i det globale sør havnet i ledtog med autokrater og ytre høyre i Europa og USA, og legger skylda på vesten og de korrupte ukrainske nazistene for Vladimir Putins krig, skriver Applebaum. Det er selvsagt mulig å innvende at årsakene til skepsisen mot vestlig historiefortelling nok har lengre historiske og politiske røtter enn som så, men poenget står likevel: Demokratiene står i fare for å tape informasjonskampen om virkeligheten, og dermed også veien videre.

Globalt – og i vårt naboland Sverige.

Enn så lenge er vi forskånet for mektige partier med trollfabrikker her til lands, selv om det absolutt finnes anonyme kontoer, falske profeter, kyniske bakmenn og falsk og splittende informasjon også her hos oss. Et tegn i tiden er kanskje at bare 24 prosent av nordmenn har stor tiltro til norske medier, ifølge Medieundersøkelsen som ble lagt fram i forrige uke. Det er et stygt fall fra de 37 prosentene som hadde stor tiltro for bare ett år siden. Og tallene i USA er langt, langt mer nedslående.

Ikke alt dette henger sammen med kinesiske drager, russiske bjørner og nasjonale nettroll, selvsagt. Vi som jobber i mediene, må vurdere om vi gjør jobben vår på riktig måte når tilliten daler. Vi dekker kanskje ikke vindkraftmotstand, strømprisdebatten eller forholdet til Brussel på en måte som er i tråd med folks oppfatning av virkeligheten, for å nevne tre saker som kan få blodet til å bruse i befolkningen.

Uansett årsak: Den synkende tilliten – og oppslutningen – til mediene gjør våre samfunn enda mer sårbare for påvirkning fra aktører som ikke vil oss godt. Det er mange tegn som tyder på at vi må spenne oss fast og forberede oss på grumsete valgkamper framover også her hjemme.

Les flere kommentarer av Jo Moen Bredeveien

Les også: Rødt vil slite med ungdommen, gammelgutta og Lenin også framover

Les også: Unge menn velger blått. Nå følger kvinnene etter