I Midtøsten har det i de siste ukene blitt tent et lite håp om at store religiøse høytider skulle hjelpe partene til å redusere kamphandlingene i Gaza. Det har ikke gått bra. Konflikten i Midtøsten er alle religiøse konflikters mor. Når verdenssamfunnet – til tross for vedtak i FNs sikkerhetsråd – ikke lykkes å få til en våpenhvile i Gaza, bidrar det til polarisering også andre steder i verden.
Å utelukke at Norge kan være et mulig terrormål i påskeuken, er naivt.
Ønsket om våpenhvile har blant annet vært begrunnet med at de stridende partene bør la våpnene hvile under religiøse høytider som påske og ramadan. Det er en from tanke at religiøs høytidsfeiring skal redusere konfliktnivået. Slik det ser ut i verden nå er det snarere å riktig å si at det er motsatt effekt vi får. Religion brukes for alt den er verdt til å øke polariseringen.
Sist fredag fikk verden en ekstra påminnelse om at trusselen fra IS fortsatt er en realitet. Dødstallene fra Moskva er nå kommet opp i 139, og med så mange skadde, kan det bli enda flere.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
Man kan neppe knytte det bestialske angrepet mot et konsertlokale i Moskva til påsketerror. I den ortodokse kirkekalenderen faller første påskedag 2024 først på søndag femte mai. Men selv om terroren ble utført en måned før den russiske påsken, er det ingen tvil om at det er religiøse dimensjoner over angrepet mot Russland.
President Vladimir Putin gjør et fortvilt forsøk på å klistre Ukraina til angrepet, men det er mer og mer som tyder på at det er muslimers gamle hat mot den – enda en gang – nyvalgte russiske presidenten som har slått ut i nye terrorhandlinger.
Som nybakt statsminister i 1999 og deretter som president, gjorde Putin det til sin merkevare å føre en nådeløs kamp islamske terrorister i Tsjetsjenia. At han deretter i stadig større grad har gjort et poeng av at Russland er den virkelige kristne nasjonen i verden, har antakelig bidratt til en ytterligere polarisering mellom kristne og radikale islamister. Putin bruker den såkalte russkij mir-ideologien til å vedlikeholde fiendebildet både mot Vesten og islamister.
Les også: EØS-avtalen er historisk upopulær. Fordi den er tatt av strømmen, skriver Jo Moen Bredeveien
Her i Norge kan vi ikke bli forundret over at krig og konflikt i den store verden også får konsekvenser for sikkerheten vår. Etter at Politiets sikkerhetstjeneste (PST) la fram en trusselvurdering påskeuken, var ikke Politidirektoratet sene med å innføre midlertidig bevæpning av norsk politi.
At religiøse arrangementer får ekstra årvåkenhet fra politiets side, er ingen tilfeldighet. Med den økende polariseringen mellom jødisk-kristne og muslimske kulturer, tar myndighetene høyde for at kristne høytidsarrangementer er spesielt utsatt for islamistisk terror.
Det har verden sett mange eksempler på i siste årene, blant annet på Sri Lanka i påsken for fem år siden. Nær 300 mennesker mistet livet i en koordinert terroraksjonen. Også der var det muslimske ekstremister som sto bak, og det var ikke tilfeldig at terroren skjedde i tilknytning til kristendommens største høytid.
Å utelukke at Norge kan være et mulig terrormål i påskeuken, er naivt. Selvsagt sprer det frykt i den norske befolkningen når politiet bærer våpen på grunn av konkrete trusler, men fraværet av frykt er ikke sikkerhetsmyndighetenes hovedoppgave. De skal på best mulig vis forsøke å hindre at fæle ting skjer på norsk jord.
Les også: Drømmen om påskefjellet er et mareritt
Les også: Rita og Morten mister tre millioner i pensjon: – Det er så bittert
