Hvert tog har 68 vogner. I hver vogn er det lastet nesten 100 tonn jernmalm. Og hvert døgn dunker det inn tolv slike tog på havnen i Narvik fra de store gruvene i Kiruna og Gällivare.
Narviks betydning for utskipning av svensk jernmalm til verdensmarkedene er udiskutabel. Narvik er svenskenes mulighet for effektivt å fôre smelteverk i Europa med kritiske mineraler. Slik har det vært i over 120 år, helt fra jernbanen (på norsk side av grensen kalt Ofotbanen, på svensk side Malmbanen) sto ferdig 15. november 1902.
Ofotbanen har lenge vært Norges viktigste jernbanestrekning. Og den blir langt viktigere framover.
For de som har kjørt jernbanestrekningen selv, det går et turisttog langs banen, er spørsmålet gjerne: Hvordan er det mulig å kjøre tog i en slik geografi?
Fjellene er høye. Tunnelene smale. Kurvene krappe. Store deler av strekningen er den samme i dag som da den åpnet. Så klart, skinner er byttet og forsterket. Strømforsyning modernisert, signalanlegg likeså. Men togene kjører på de samme støttemurene, gjennom de samme tunnelene og langs den gamle traseen. Bane NOR opplyser at kun 1,5 kilometer av totalt 42 kilometer jernbane er lagt om fra den opprinnelige.
Det betyr at togene i dag kjører de samme skarpe kurvene som ble manuelt hogd ut av fjellsidene av arbeidere som bygde landet. De mange kurvene gjør slitasjen på skinnegang og tog større.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
I dag ville ikke traseen vært bygd på en slik måte, selvsagt. Flere utredninger om modernisering har vært laget. En dobbeltsporanbefaling kom i 2013. Daværende jernbanedirektorat anslo at et sted mellom 12 til 15 milliarder ville vært nok til å bygge et nytt spor parallelt med det gamle. Store deler av de nye skinnene skulle gå i fjell, med slakere kurvatur. Jernbaneingeniørene regnet ut at togene med dette kunne øke hastigheten fra 50 til 60 kilometer i timen. Tid er penger, også for jernmalmeksport. Det er knapt mulig å presse flere jernmalmtog inn på dagens trase uten større utbedringer.
Et dobbeltspor vil også gjøre regulariteten til strekningen langt bedre. At jernbanen mellom Kiruna og Narvik var stengt som følge av en avsporing fra 17. desember i fjor til 20. februar i år, i 65 dager, nådde knapt nok avisoverskriftene nasjonalt. LKAB, det statlige svenske gruveselskapet som opererer jernmalmgruvene i Kiruna, opplyser at de tapte 100 millioner kroner. Hver dag. Minus 6,5 milliarder kroner som følge av en stengt jernbane svir, selv for et selskap som opererer med driftsmarginer på rundt 40 prosent og et overskudd på 16 milliarder svenske kroner for 2023.
Og da banen åpnet igjen 20. februar, tok det bare fire dager før neste avsporing. Svenske myndigheter er nå i gang med å sjekke omstendighetene rundt avsporingene. Det svenske politiet ser på om det er utført sabotasje. Dette setter jernbanen i et sikkerhets- og totalforsvarsperspektiv. En gammel jernbane krever også mer vedlikehold enn en moderne. Hver sommer stenges strekningen sju timer hvert døgn i tolv uker. Like mange tog som kjører strekningen på 24 timer, skal da passere på 17. Dette skaper ekstra belastning.
Les også: Drømmen om påskefjellet er et mareritt
En ting er de mange millioner tonn malm som hvert år fraktes til Narvik. Men hver uke går det 17 godstog mellom Oslo og Narvik, via Sverige. Fra sør fraktes biler, mat og forbruksvarer. Fra nord sendes det 240.000 tonn fisk. Og volumet er økende. Med svensk og finsk Nato-medlemskap blir også jernbanestrekningen helt essensiell for alliert materiell. Forsvaret har eksplisitt sagt at Narvik blir en av de fire transportknutepunktene i Norden for å ta imot amerikansk materiell i krigs- og krisesituasjoner. De andre er Værnes, Göteborg i Sverige og Esbjerg i Danmark.
Russland ser ikke lenger på oss som et naboland i nord, men et «uvennlig» land. Vi ligger militærstrategisk til og må forberede oss på at Nato kan bli dratt inn i en mulig krig mot Russland. Putin ønsker ikke våre naboland Finland og Sverige like velkommen inn i Nato som vi gjør. Og Russland sier de nå skal bygge opp sine militære kapasiteter langt grensen til Finland. Narvik og Ofotbanen blir enda viktigere.
Ikke bare er jernbanestrekningen strategisk viktig for militære forsterkninger og støtte til vårt eget forsvar, men også for våre alliertes forsvar. Opprettholdelse av Ofotbanen er kritisk for logistikk- og forsyningssikkerhet.
Les også: Nå handler det om å ta tilbake den politiske kontrollen, skriver Trygve Svensson
Selv om Russland utgjør den største militære trusselen mot Norge, vurderes Kina å være den største langtidstrusselen. Det kinesisk-russiske partnerskapet «uten grenser» ser ut til å øke dag for dag og begge landene har strategiske og økonomiske interesser i Arktis. Derfor kan også kinesiske interesser og tilgang til ulik infrastruktur, industri og teknologiutvikling være svært sikkerhetspolitisk farlig. Norges og Natos kontroll over infrastruktur og forsyningskjeder er kritisk. Det krever fremskyndte prioriteringer for at Ofotbanen og forsyningslinjer, og dermed det norske Forsvaret, skal kunne bygges så motstandsdyktig og tidsriktig som trusselbildet krever.
Regjeringen la forrige uke fram sin nasjonale transportplan for 2025 til 2036. Nasjonal transportplan (NTP) er en «stortingsmelding som presenterer regjeringens transportpolitikk og beskriver hvilke målsettinger, virkemidler og prinsipper regjeringen legger til grunn for den», som det heter i beskrivelsen. I realiteten er dette en liste over alt politikerne drømmer om å bygge.
Og mange prosjekt blir aldri realisert – de havner på listen, kall det gjerne en drømmeliste, i et forsøk på å sende en hilsen hjem til valgdistriktet.
Nå har Ofotbanen blitt tilgodesett i tidligere transportplaner. Alt som ble foreslått i den forrige, utbedringer for rundt 2,3 milliarder kroner, er gjennomført. Dette inkluderer en rekke nye krysserspor (for å øke kapasiteten for flere tog). Disse kryssersporene er så vidt lenger enn de lengste togene til LKAB, som teller 750 meter. Den svenske regjeringen har annonsert at det skal bygges flere krysningsspor mellom Kiruna og grensen til Norge. Arbeidet starter i 2026. Samferdselsministeren har vært på besøk i Narvik og lovet at Ofotbanen får mer penger framover.
Det skulle bare mangle. Ofotbanen har lenge vært Norges viktigste jernbanestrekning. Og den blir langt viktigere framover.
Les også: Rita og Morten mister tre millioner i pensjon: – Det er så bittert
Les også: Selv en garvet utenriksjournalist sitter med tårer i øynene
