Kommentar

Er mer fritid den nye velferdsreformen?

Vi blir ikke lykkeligere av å løpe fortere og fortere, men av å få mer tid med menneskene vi er glade i. Det er på tide med en fritidsreform.

Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

Forskning har identifisert fem grep som er spesielt viktige for å være lykkelig og tilfreds; å knytte bånd med andre mennesker, være aktiv, være til stede i øyeblikket, fortsette å lære og å gi. Men det har vi ikke tid til lenger.

Nordmenn blir mindre og mindre lykkelige. Utviklingen er aller verst blant dem mellom 25 og 39 år. De er mindre fornøyde med det sosiale livet sitt, og med egen helse og fysisk form.

Fredag formiddag er det tett trafikk på motorveiene når topplederne inntar sine fine biler på vei til langhelg på hytta

I arbeidslivet går ting fortere og fortere. 63 prosent av norske arbeidstakere har opplevd så mye stress på jobb at de bekymrer seg for om det går utover mental og fysisk helse. 8 av 10 unge arbeidstakere sier de har vært utbrent, eller nære ved å bli utbrent. Mange, særlig kvinner, oppgir at mangel på tid er avgjørende for vurderingen om å ikke få flere barn. Flere studier viser at krysspresset mellom jobb og familieliv fører til stress, utbrenthet og depresjon hos kvinner.

Arbeiderbevegelsens beinharde kamp sørget for at den industrielle revolusjonen ikke bare ga økonomisk vekst til samfunnet og bedre arbeidsforhold, men også at mennesker fikk mer fritid. Det var en vel så viktig frihet som mer penger i lomma.

Norge innførte åttetimers arbeidsdag i 1919. På slutten av 70-tallet ble det 40 timers arbeidsuke og i 1987 kom 37,5 timers uken. Siden har Norge hatt enorm produktivitetsvekst, men dette har i liten grad gitt reduksjoner i arbeidstid.

I vinter har vi alle kunnet følge med på de historiske dragkampene i Arbeiderpartiet i serien “Makta” på NRK. På det dramatiske landsmøtet på Hamar i 1981 ser vi hvordan Einar Førde karrer til seg nestledervervet gjennom løfter til kvinnebevegelsen, som ville ha sekstimersdagen inn i prinsipprogrammet.

Les også: LO krever kroner og kompetanse i årets oppgjør, skriver Kjell Werner

I serien argumenterer Sissel Rønbeck flammende for kortere arbeidstid, fordi kvinnenes arbeidsbyrde hjemme måtte anerkjennes. På den tiden var sekstimersdagen en kvinnekampsak. På 30-tallet var det først og fremst et mannskrav for gruvearbeidere eller de som jobbet i de mest helsefarlige delene av industrien. Kortere arbeidstid vil gjøre livene bedre for alle, ikke minst småbarnsfamilier i tidsklemma.

I takt med økende likestilling i arbeidslivet jobber hver familie faktisk mye mer i dag enn i mellomkrigstiden. I tillegg opplever vi at skillet mellom arbeid og fritid viskes ut, fordi teknologien gjør at vi alltid kan være tilgjengelige og påkoblet. Nye tall fra januar viser at en av tre opplever at jobben tar så mye tid og energi at det går utover privatlivet.

Arbeidsmodellen med åtte timer arbeid, åtte timer hvile og åtte timer fri er ingen perfekt modell for hvor mye hvile eller fritid vi trenger. Stadig flere nordmenn opplever at de ikke strekker til i hverdagen. Folk opplever rett og slett en tidsfattigdom.

Det er på overtid med en fritidsreform. Vi blir ikke lykkeligere av å løpe fortere og fortere, men av å få mer tid med menneskene vi er glade i, mer tid til oss selv, og til opplevelser i naturen eller med kunst og kultur. Vi skal jobbe for å leve, ikke leve for å jobbe. Med kunstig intelligens kan mange oppgaver gjøres av maskinene. Som på tidlig 1900-tallet bør denne effektiviseringen også komme folk flest til gode, for eksempel gjennom mer fritid.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Det har vært gjort mange forsøk med firedagersuker og sekstimersdager, både av bedrifter selv og av myndighetene i ulike land. Forsøkene har vist at kortere arbeidstid har mange fordeler for bedriftene selv; produktiviteten er den samme, samtidig som konsentrasjonen er bedre og det er færre som sykmelder seg.

Men kortere arbeidstid bør likevel ikke først og fremst være et produktivitetstiltak. De historiske gjennomslagene for kortere arbeidstid var ikke for å gjøre fabrikkene mer effektive, men fordi det innebar en rettferdig fordeling av godene. Målet er ikke å gjøre fem dagers arbeid på fire dager. Vi bør ikke innføre kortere arbeidstid fordi det øker produktiviteten, men fordi det gjør oss til friere, lykkeligere mennesker.

Hvis vanlige arbeidstakere lurer på om dette er fremtiden, kan de jo spørre sjefene sine. Fredag formiddag er det tett trafikk på motorveiene når topplederne inntar sine fine biler på vei til langhelg på hytta. Kanskje det er på tide å be om det for flere?

Kortere arbeidstid er ikke bare for kontorarbeidere. Norge er i desperat behov for flere lærere og sykepleiere, og vi kan ikke lokke flere til yrket bare ved lønn alene. MDG ønsker prøveordninger med kortere arbeidstid i offentlige virksomheter hvor arbeidsbelastningen er særlig stor. Det vil naturligvis måtte løses ulikt, avhengig av den enkelte arbeidsplass og mulighetene og utfordringene der. Det går an å starte i helsesektoren. Istedenfor å tenke at helsearbeidere må jobbe hardere fordi vi stadig blir flere eldre, må vi skape et godt og solid helsevesen, og mer attraktive arbeidsplasser med folk som kan stå i jobben lenge.

Fagforbundet har lenge kjempet for sekstimersdagen. Det er urealistisk at alle bare skal løpe fortere. Det er også grunnleggende usolidarisk om teknologisk utvikling ikke skal komme arbeidstakere til gode. Vi skylder oss selv å forsøke.

Les også: Derfor hater journalister influensere, ifølge Kari Kristensen