Kommentar

Svaret på markedets jenteinflasjon

Taylor Swift, Barbie og «girl math» herjer. Voldtektstallene skyter oppover. Det henger sammen.

Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

«Girl math» og «girl dinner» trender på TikTok. «Girl math» er å ironisere rundt stereotypiske myter om jenter, at de ikke forstår matte, med mindre de er på shopping på salg for å «spare penger». En form for mytisk kvinnelig (u)-logikk. Jentene selv mener de tar over et ord som er blitt brukt negativt om dem, og setter premisset selv – nå er det de selv som eier det.

NRK omtaler dette som feminisme. Det er ikke så rart – feminismen har vært utvannet og misbrukt en god stund. Nå er alle feminister.

Filmen «Barbie» har vært snakkis en god stund. Det samme har artisten Taylor Swift. Dagsavisen skrev i 2023 at girlsa hadde tatt over. Noen hevder Greta Gerwigs «Barbie»-film handler om feminisme, og at Barbie, Taylor Swift og «girl math» er motpolen til fyrer som Andrew Tate – mannen som er tiltalt for voldtekt, menneskehandel og organisert kriminalitet. Men det er de ikke. De er en del av det samme: Markedskreftenes kjønnspolarisering.

Svært mange av dem som oppsøker overgrepsmottak er jenter i alderen 14 til 19 år.

Unge menn dras stadig mer mot høyre i alle land. Inkludert Norge. Samtidig øker voldtekter og vold mot kvinner. Venstresida var sjanseløs på unge menn i valget, som satte sin lit til Høyre og FrP.

Ifølge en undersøkelse fra Norsk kunnskapssenter om vold og traumatisk stress i 2023, er 22 prosent av norske kvinner blitt voldtatt. NRK skriver at tallene også har økt siden fjoråret. Svært mange av dem som oppsøker overgrepsmottak er jenter i alderen 14 til 19 år.

I dag «debuterer» mange unge seksuelt på internett, gjennom sosiale medier. Jenter i toårsalderen blir tildelt bikinitopper når de skal bade. Jenter og gutter er mer atskilt. Markedskreftene sørger for at jentene skal bli mer jentete, guttene skal bli mer guttete. Influenser Fetisha Williams gir dateråd til andre jenter som «ikke ta med bankkort. Han skal betale, jenter.»

Dyrker man et kjønn, bør det ikke komme som noe sjokk at det andre kjønnet også begynner å dyrke seg selv.

Utfordrer man denne tankegangen, som Dagens Næringslivs Anne Rokkan gjorde, får man effektivt merkelappen «pick me-girl». Intet mindre.

Fetisha Williams.

Sexkjøpsloven utfordres. Et økende unge kvinner selger kroppen sin på plattformen «Only fans».

Vi er der, nå. På vei baklengs inn i framtida, mens Wolfgang Wee troner på podkasttoppen her hjemme. Joe Rogan i USA.

Hvordan havnet vi her? Kan det være fordi gutter og jenter blir stadig mer atskilt, at kjønnene stadig mer diskuteres, og dyrkes? Dyrker man et kjønn, bør det ikke komme som noe sjokk at det andre kjønnet også begynner å dyrke seg selv.

Mens Hillary Clinton skulle vinne valg på å være kvinne, skulle feminismen «knuse glasstak», heie på «kroppspositivisme», og juble når damebladene viste uretusjerte modeller på fremsiden – kvinnekampen ble fullstendig avpolitisert.

«I’m with her» endte med Donald Trump. «Fittstim» endte i porno.

Det kaltes «tredjebølgefeminisme». Den oppsto på 90-tallet og omfavnet kvinner født på 60- og 70-tallet. Disse ble svært opptatt av mangfold og individualisme, og forsøkte å redefinere feminist-begrepet – ved å vektlegge interseksjonalitet, blant annet.

Boka «Fittstim» ble bestselger og formet populærkulturen og samfunnsdebatten i Sverige. Gudrun Schyman startet Feministisk Initiativ. Forsøk ble også gjort i Norge.

30 år på den tredje bølgen har ført til voksende populisme til både høyre og venstre. «I’m with her» endte med Donald Trump. «Fittstim» endte i porno. Ja, du leste riktig. «Fittstim»-forfatter Linda Skugge takker porno-plattformen «Only fans» for å ha «reddet livet hennes».

Tredjebølgen definerer fortsatt mye av samfunnet og mediebildet rundt oss.

For en del menn i arbeiderklassen, har nok tredjebølgefeminismen føltes like giftig som det tredjebølgefeministene kaller «giftig maskulinitet».

Et fåtall har nok tenkt på hierarkiet i klasserommet, eller skolegården, på denne måten: At selv om en guttegjeng tronet øverst, var likevel kanskje den dominerende jentegjengen i midten like giftig mot guttetaperen. Han som av mange kalles for det nedsettende ordet «incel», og endte alene på gutterommet i voksen alder, hvor han postet grønne frosker i kommentarfeltet. Og klasserommet ser ikke så annerledes ut enn samfunnet globalt.

Som om alle vi kvinner ikke hadde motstridende interesser.

Mens menn topper statistikken når det kommer til selvmord, arbeidsulykker- og dødsfall, samt fengsel, har mannsfiendtlige hashtager som #mansplaining og #manspreading herjet.

Klart det har vært gode grunner til at kvinner har stått samlet de siste årene. Abortloven vår har vært, og er fortsatt truet, her og globalt.

#MeToo kom med rette. Svært mange grove avsløringer som førte til et velfortjent mannefall. Men, der #Metoo kunne ført oss inn i en viktig debatt om makt og avmakt i arbeidsliv og samfunn, med fokus på et bedre organisert arbeidsliv, så vant bygdedyret på nett, og de kjipeste fra skolegården i sjetteklassen. Nå var alle fritt vilt. Og det var konkurranse på internett om å si det styggeste om Trond Giske.

Problemet var at klasseforskjellene opphørte i retorikken, samtidig som de vokste i samfunnet, og nå skulle alle jentene henge sammen. Som om alle kvinner ikke hadde motstridende interesser. Som om det ikke var forskjell på en kvinne som vasket huset til en annen kvinne, for en fjerdedel av lønna til herskapet.

Og i årene som fulgte, vokste en motreaksjon. Mens vi laget kallenavn på ensomme menn som var skjøvet ut av fellesskapet og befant seg foran tastaturet på soverommet sitt, og trodde de ikke kunne gjøre motstand. At de ikke kom til å bruke stemmeretten.

Høsten 2023 fikk Norge se det store metoo-backlashet blant unge menn. Gutta fra generasjon Z tror faktisk at feminisme har gjort mer skade enn nytte. En forskningsrapport viser «reell risiko for splittelse blant den kommende generasjonen». Tallene kommer fra Ipsos-undersøkelsen for King’s College Londons Policy Institute og Global Institute for Women’s Leadership.

Det er ikke feminismens skyld at vi har fått en konservativ bakrus. Det er de som har misbrukt feminismen, og spilt på markedets premisser, som bør få kritikken. Kjønnspolariseringen må ta slutt.

Derfor tror jeg venstresida gjør lurt i å ikke gjenta samme tabbene som «tredjebølgefeminstene». Ikke dyrk gutterollen. Ikke snakk om menn som subjekt. Snakk om skole og arbeidsliv på en universell måte, og ta samtidig guttas utfordringer på alvor. Venstresida har alltid vunnet på universelle løsninger.

Les flere kommentarer av Kari Kristensen

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen