Dette er Dagsavisens innfallspalte. Spor av satire kan forekomme.
Mange nordmenn sover dårlig, meldte vi her i avisa. «Søvnvansker er svært utbredt; så utbredt at Folkehelseinstituttet har omtalt det som et av landets mest undervurderte folkehelseproblem», sto det. «Mange kan oppnå betydelig forbedring av søvnen gjennom ikke-medikamentelle tiltak», sa Helsedirektoratet på sin side. Så her kommer noen helt ikke-medikamentelle tips som gjør at du kanskje sovner fortere om natta.
Tipsene er basert på egne erfaringer, og på svogerforskning, det vil si: Jeg har spurt folk rundt meg hva de gjøre for å få sove. Det ser ut til å være enighet om at man må høre, lese eller tenke på noe som balanserer hårfint mellom å være dørgende kjedelig og sånn passe interessant. Ingenting må stå på spill, og det må ikke gjøre deg glad, skremt, sint eller lei deg. Her vil jeg spesielt advare mot NRK-podkastene «Mysteriet Adam» og «Mannen fra Thereses gate». De er altfor bra, og gjør deg bare opprørt, trist, tankefull og ikke det minste søvnig.
Les også: Vi er alle Lillebjørn
Du må heller ikke høre på en litt for morsom podkast, for da blir du bare lattermild og yrvåken. Nei: Hører du på en morsom podkast, må du høre på to helt passe vittige komikere som kommer med masse «intetsigende pjatt», som en kollega sa det. Noen ser også på TV for å sovne. En kollega sovner godt til middels interessante advokatserier, som «Suits». Selv kunne jeg tenkt meg å sovne til opptak med skiskyting, for det er nemlig det mest søvndyssende jeg kan tenke meg.
Du bør heller ikke lese en bok som er så spennende at du bare MÅ lese den ferdig «for å se hvordan det går til slutt». Da kan klokka plutselig bli 4 på natta. Jeg har derfor gått helt over til sakprosa. Det blir bøker spekket med fakta og nerdete detaljer, eller biografier tjukke som murstein.
I sin tid sovnet jeg veldig fort etter lesing av Carl I. Hagens selvbiografi («Ærlig talt: memoarer 1944-2007»). Det samme gjorde jeg til den nesten 900 sider lange biografien om tidligere Milorg-sjef og forsvarsminister Jens Chr. Hauge. Av nyere søvn-lektyre kan jeg varmt anbefale en bok om den russiske borgerkrigen («Russland – revolusjon og borgerkrig, 1917-1921» av Antony Beevor). Den er god, men åh, så detaljert, og med mange rare, russiske navn. For å være ærlig, har jeg ikke engang greid å komme fram til borgerkrigens start.
Jeg sovner også ganske fort hvis jeg forsøker å huske alle statene i USA. Det er en slags telle sauer-variant som kan anbefales alle. Min gamle svigermor gjorde det samme, helt til hun ble så god på de amerikanske statene at hun ikke rakk å sovne før hun var ferdig. «Jeg tror jeg går over til Afrika», sa hun.
En venn av meg tar ikke hensyn til mine råd om å bare høre på intetsigende pjatt-podkaster som ikke skremmer eller opprører. Hun sovner så trygt og rolig til podkaster om fæle massemordere, bestialske drap og demoner fra det hinsidige. Da jeg spurte om hun ikke ble urolig av det, skjønte hun ikke spørsmålet.
Les også: Vis meg din masteroppgave, og jeg skal si deg hvem du er