100 år siden første vinter-OL: Øv idræt, men sky sport og alskens rekorder...

Og den samme Oskar Olsen visste heller ikke da han gikk inn til sølv på 500 meter at han skulle kalle seg olympisk medaljevinner. For det var jo først to år senere at IOC bestemte seg for å telle inn vinterlekene i Chamonix som de aller første. For i januar 1924 var dette bare et forsøksprosjekt som landet som skulle arrangere sommer-OL samme år, måtte påta seg. Paris skulle ha det ordentlige OL, fjellandsbyen Chamonix ble plukket ut til å ta disse vinterøvelsene.

Oskar Olsen kan takke Oslo Skøiteklub for at han kom til start. For da skøyteforbundet nølte, tok klubben hans affære og meldte han på direkte til den franske arrangøren, kan Hasse Farstad ved skøytemuseet på Frogner stadion fortelle. Slike snarveier finnes ikke i dag …

26. januar 1924 var 500 meter på skøyter lekenes første øvelse. Norge og særlig Norges Skøyteforbund var imot denne ideen. Skøyter hadde EM og VM allround og Norge var uansett imot at det skulle deles ut medaljer på enkeltdistanser. Det var sammenlagt skøytesport handlet om. Skepsisen var like stor i det norske og svenske skiforbundet. Et OL i vintersport ville true etablerte størrelser som Nordiska spelten i Sverige og Holmenkollrennene i Norge.

Vinterleker ble det, 500 meter var første øvelse, men hvor var verdens beste løper? Oscar Mathisen hadde hatt verdensrekorden i ti år på 43,4. Men han hadde reist til USA og tjent penger på sporten sin og det var ikke forenlig med de olympiske idealer. Dette var for amatører, ikke for folk som Oscar Mathisen.

Derimot sendte USA amatøren Charles Jewtraw, en 90 kilo tung 23-åring som var sønn av banemesteren i den senere OL-byen Lake Placid. I USA gikk man ikke 500 meter, men 440 meter som fellesstart uten tidtaking. 500 meter med stoppeklokke var nytt for ham. Men han gikk, fikk en sluttid og tidtakingen ble det satt store spørsmålstegn ved. Han ble klokket inn på 44,0, mens Oskar Olsen fikk to tideler svakere tid, den minste marginen de klarte å måle. Andre mente han fikk 43,8.

Men Charles Jewtraw ble tidenes første vinner av et vinter-OL og det var hans første og siste OL-medalje i karrieren. Den steg i anseelse og affeksjonsverdi etter som årene gikk og det var jo et punktum i hans historie at han også ble den lengstlevende av alle OL-vinnere fra 1924 da han døde 95 år gammel i 1996. Attpåtil på samme dato som han vant sin gullmedalje i 1924, kan forfatterne Hans Olav Dahlum og Øyvind Tronstad fortelle i sitt storverk “Historien om vinter-OL”, som kom for tre år siden.

Norges tropp besto av 13 menn og ei jente på elleve år: Sonja Henie. Hun ble sist av de åtte deltakerne til farens store fortvilelse. Hun skulle slå kraftig tilbake i senere OL.

Men da den norske misnøyen hadde lagt seg og man til slutt talte opp medaljene, sto Norge øverst på lista over de ti nasjonene som deltok med 4 gull, 7 sølv og 6 bronse. Rørleggeren fra Drammen, Thorleif Haug tok tre av gullmedaljene (18km, 50km og kombinert) og fikk også bronsemedalje i hopp, men i 1974 (!) ble den omgjort til 4. plass etter at en regnefeil ble oppdaget. Haug var lykkelig uvitende om dette, 40 år etter sin død, men hans datter overrakte medaljen til norskamerikaneren Anders Haugen, som overraskende fikk sin bronsemedalje, 83 år gammel.

Vinteridrettsnasjonen Norge var født. Uttrykket “Norge viste verden vinterveien” ble skapt av journalisten Per Foss i bladet Idrætsliv. Men ingen norske journalister var ringside i Chamonix og skildret hvordan den norske vinter-OL-historien startet. Styrmann Jokumsen var i Marseille og tilbød seg å sende noen bidrag, men fikk svar fra avisen Christiansands Tidende at han gjerne kunne reise dit, men han ville ikke få noe betalt for det han måtte skrive. Da leverte han heller ikke en eneste linje.

Sitatet Øv idræt, men sky sport og alskens rekorder, tilhører Fridtjof Nansen, mange år før det det første vinter-OL ble skapt. Han var skeptisk til konkurranseidretten som vokste fram tidlig på 1900-tallet. Da debatten om norsk deltakelse i Chamonix kom opp, bidro forfatteren Mikkjel Fønhus i innlegget Sportsidioti i Aftenposten: “Vi kan ikke reparere den morkne norske statskasse med hickoriski og Østbysmøring”.

I løpet av de neste hundre årene kan vi via den norske smørebussen konstatere at rådet hans ikke ble fulgt.

PS. Nå er 24 vinter-OL gjennomført og Norge er mestvinnende nasjon med 405 medaljer. Kun Calgary 1988 endte uten norske gull.

PS. Neste vinter-OL arrangeres i Milano og Cortina d’Ampezzo i 2026. Norge har arrangert vinter-OL to ganger, Oslo 1952 og Lillehammer 1994. I tillegg ungdoms-OL Lillehammer 2016.

Kilder;

Hans Olav Lahlum og Øyvind Tronstad: Historien om vinter-OL, bind 1 (Cappelen Damm 2021)

Rune Slagstad: Sporten, en idéhistorisk studie. (Pax forlag 2008)

Hasse Farstad ved Skøytemuseet i Oslo.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen