Kommentar

Viste manglende lederskap i klimapolitikken

Lederskap etterlyses: Jonas Gahr Støre kan gjøre mye mer for klimaet enn vi har sett til nå. Han har handlingsrom til å gjøre en forskjell.

Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

Jonas Gahr Støres nyttårstale viste oss en statsminister som knytter sterkt håp til at det snart kommer bedre tider. Det er mørkt nå. Russlands krig mot Ukraina og lidelsene på Gaza gir det internasjonale bakteppet. Her hjemme knytter regjeringen håp til at det kommer et skifte i økonomien som får rentene ned og kjøpekraften opp. Langt på vei er det forhold utenfor Støres herredømme som avgjør om det inntreffer et slikt vendepunkt.

På en del områder har Støre imidlertid rom til å utøve mer makt. Han kan – hvis han vil – gjøre mye mer for å skape virkelige temposkifter i klima- og energiomstillingen. Statsministeren snakket ganske mye om klima i sin nyttårstale. Det er ikke noe i veien med verken innsikten i vitenskapen eller evnen til å beskrive politikken slik den føres.

Her trengs kløkt og lederskap, ikke fortielse

Men jeg savner lederskapet; en klar beskjed til særlig ledere i næringsliv, forvaltning og lokale politikere om at de nå må brette opp ermene og sørge for at vi får et taktskifte, et virkelig vendepunkt.

Det er et mylder av beslutninger på mange nivåer som vil avgjøre om Norge kommer inn på en kurs der utslippene kuttes og energiomstillingen skyter fart. Forventningene fra toppen – altså fra Jonas Gahr Støre – må bli mye tydeligere. Direktører og styreledere i private virksomheter, halv- og helstatlige selskaper, ledere i embetsverk, direktorater og etater må forstå at det er nødvendig med mye mer aktiv handling for å kutte utslipp og legge om energisystemet i omfanget og tempoet som trengs. Og de må i alle fall ikke handle slik at utviklingen tar feil kurs eller bremses.

Et eksempel fra de siste ukene er skattemyndighetenes jakt på noen hundrelapper i skatt fra folk som selger overskudds-kilowattimer fra solcellene de har på hustakene sine. Saken kom ut i lyset etter at SVs Lars Haltbrekken stilte et skriftlig spørsmål til finansminister Trygve Slagsvold Vedum i Stortinget. I svaret slutter Vedum seg til skatteetatens lovtolkning, men legger til at «han vil se nærmere på skattereglene for salg av overskuddsstrøm for private boligeiere og se om det er behov for eventuelle særlige regler om området».

Vedum kunne slått fast at Ap/Sp-regjeringen vil sørge for at ikke skatteregler skal stå i veien for at langt flere legger solceller på takene sine. Han kunne smilt bredt og sagt at her ønsker regjeringen å være litt romslig og oppmuntre folk til lokal energiproduksjon. Men slik uttrykker Vedum seg ikke. Han skaper dermed usikkerhet på et område der det politiske signalet bør være glassklart. Vedum tar ikke ned ballen skattemyndighetene har sendt opp i lufta. I praksis kan saken løses med et bunnfradrag som settes så høyt at ingen private huseiere blir berørt.

Den samme vinglingen kom til uttrykk da Enova i fjor vår – omtrent samtidig som Stortinget ba om en plan for 8TWh solkraft innen 2030 – varslet at støtten til solenergi skulle kuttes. Økonomene i Enova hadde sikkert sine beregninger på stell, men hvor er det politiske signalet?

Pengene ser ut til å sitte løst når Norges største industriselskaper ber om støtte, mens det er trangere når det handler om å sende noen tusenlapper til folk flest.

Begge disse sol-sakene peker i realiteten mot statsminister Jonas Gahr Støre og hans evne til å sende signaler nedover og utover i systemene, både i regjeringsapparatet og ellers. Byråkratier gjør gjerne som før, hvis de ikke får beskjed om noe annet.

Utviklingen når det gjelder utbygging av solenergi i Norge er interessant å følge. Norge ligger langt etter våre naboer. I europeisk sammenheng er vi et «annerledesland». Samtidig er solenergi og energieffektivisering det eneste som kan sikre bedre kraftbalanse på kort sikt. EUs kraftmarkedsreform legger for øvrig til rette for at det skal bli lettere å dele strømmen fra solkraftanlegg lokalt, noe som vil sikre bedre ressursutnyttelse.

Nå viste kraftåret 2023 at Norge hadde et solid overskudd. Nettoeksporten var på over 17 TWh. Ekstremværet Hans ga store ødeleggelser sommeren 2023, men også mye større kraftproduksjon gjennom sommer- og høstmånedene. Men det bygges nesten ikke ny fornybar energi i Norge nå, og vi vet at variasjonen i nedbør spiller sterkt inn på kraftsituasjonen. Både klimakutt og ny grønn industri betyr at det trengs mer strøm. Et tørrår eller to i 2027–28 vil kunne gi svært dårlig stemning.

Støre kunne ha brukt nyttårstalen til å sende en tydeligere beskjed til lokale politikere. Kan dere gjøre mer for å få til mer fornybar energi/bedre energieffektivitet der dere har makt og ansvar? Den samme beskjeden kunne gått til næringslivsledere: Kan dere redusere strømforbruket gjennom effektivisering og produsere mer av kraften dere bruker selv?

Han kunne lagt til en klar forventning om at både private og offentlige virksomheter tar i bruk nullutslippskjøretøyer og andre løsninger uten utslipp der det er mulig, ikke bare vist til at det skjer mye fint i bedrifter og kommuner. Han kunne ha nevnt at nedbyggingen av natur må strammes kraftig inn, og oppfordret lokale parter til å finne samlende løsninger når konflikter oppstår.

Dette ville ikke vært ansvarsfraskrivelse fra Støres side, men en beskjed om at det fra toppen forventes at ledere på alle poster tar ansvar der de har makt og innflytelse.

I talen viste Støre til at høstens klimatoppmøte aldri har «gitt verdens land sterkere forpliktelser enn nå». Når meldingen fra regjeringen er at COP28 ikke betyr noen ting for vår olje- og gasspolitikk, er det kanskje fristende å forbigå hele oljesektoren i stillhet – slik statsministeren gjorde i nyttårstalen. Men temaet blir ikke borte. Her trengs kløkt og lederskap, ikke fortielse.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen