Tre ferske rapporter handler tilsynelatende om tre forskjellige ting – norske elevers dårlige skoleresultater, fattigdom i Norge og skjermbruk – men det kan være vi blir klokere om vi leser dem i sammenheng.
En ny PISA-oversikt viser at norske barn aldri har hatt så dårlige skoleresultater i naturfag, lesing og matte siden Norge ble med på leken tidlig på 2000-tallet, og forskjellen øker mellom de flinkeste og de svakeste elevene. Blant annet kan pandemien forklare noe av tilbakegangen, spesielt på matteområdet. Ellers kappes eksperter og lekfolk om å forklare PISA-sjokket med sine kjepphester. Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun, for eksempel, mener skjermen har skylda.
Digitaliseringen av skolen har påvirket de unges konsentrasjonsevne og oppmerksomhet, sa hun da undersøkelsen ble offentliggjort. Rapporten bekrefter bildet: Norske elever blir distrahert av sin egen og medelevenes iPad, samt egne og andres Instagram-surfing på mobiltelefonen. Kunnskapsministeren har tidligere varslet at regjeringen skal stramme inn på mobiltilgjengeligheten i norsk skole, og PISA-resultatene har neppe gjort henne mindre motivert til å plassere surfebrettet i skammekroken.
Den andre rapporten handlet om fattigdom. Ifølge UNICEF har Norge vært blant de dårligste landene i Europa til å løfte barn og familier ut av fattigdom etter finanskrisen i 2008. I et land som Polen har familiefattigdommen blitt redusert med 30 prosent de siste 15 årene, i Norge har den økt med 10 prosent. Denne fattigdommen påvirker blant annet barnas mulighet til å lykkes på skolen, sier UNICEFs Kristin Oudmayer til NTB.
I 2006 kom den første stortingsmeldingen om sosial utjevning i skolen. I den kan vi blant annet lese at «jo mer elevene bruker IKT, desto bedre karakterer får de», «at barn fra husholdninger med høye inntekter har bedre tilgang til PC og Internett enn barn fra husholdninger med lavere inntekter», og at «Det er en positiv sammenheng mellom hvor fortrolige elever er med bruk av PC, og læringsutbytte i matematikk, både før og etter at en har justert for familiebakgrunn.»
Den gang ble det altså argumentert for at data og internett i skolen ville ha en utjevnende sosial funksjon i samfunnet. iPad til alle skulle gjør at barna til Jørgen hattemaker og Kong Salomon ble likt utrustet til å møte digitaliseringa av framtida. Det skulle ikke stå på utstyret.
I dag er det mye som tyder på at vinnerne er de som greier å legge vekk gaming-konsollene.
Men allerede i 2006-stortingsmeldingen ble det registrert at ressurssterke elever hadde en tendens til å bruke digitale hjelpemidler til fornuftige ting, som å sende e-poster og finne leksikalsk informasjon, mens elever «med svake karakterer og elever med lavt utdannede foreldre spilte oftere TV-spill». Vel, dette var før Candy Crush-pandemien og TikTok-tyranniet hjemsøkte landet, fylke for fylke, til fordummingen til slutt hadde spredt seg helt inn i stortingssalen og regjeringskontorene.
I dag er det mye som tyder på at vinnerne er de som greier å legge vekk gaming-konsollene, styre unna formålsløs skrolling på sosiale medier og la TV-fjernkontrollen hvile noen timer om dagen. Overdreven skjermbruk er nemlig like skadelig som røyking, alkohol og overvekt, mener Olivier Babeau. Den franske samfunnsforskeren utga i år boka «Adspredelsestyranniet», der han spår at framtidens klasseskiller vil handle om hvorvidt man greier å løsrive seg fra algoritmeprodusert dopamin. «Vi tommel-skroller oss gjennom nesten 200 meter med sosiale medier om dagen. Og vi vet at jo lenger ned på den sosiale rangstigen vi beveger oss, desto høyere er skjermforbruket. De laveste sosiale klassene bruker i gjennomsnitt dobbelt så lang tid på skjerm som de øverste», sier 47-åringen i et intervju med danske Weekendavisen. Eliten gjør alt de kan for å sikre at avkommet får en vellykket reise gjennom skoleløpet, inkludert å regulere skjermbruk, mens foreldre fra lavere sosiale lag har en tendens til å outsource leksehjelpen til Call of Duty.
Vi vet at jo lenger ned på den sosiale rangstigen vi beveger oss, desto høyere er skjermforbruket.
Så, etter nesten 20 års eksperimentering med digitalisering av norsk skole, er vi tilbake til start, skal vi tro samfunnsforskeren: Et teknologifritt utdannelsesløp vil ha bedre forutsetninger for å utjevne forskjeller mellom fattig og rik.
Fredag kom Skjermbrukutvalget med en rapport som konkluderte med at norske elever burde lese mindre på skjerm og mer på papir. Spesielt gjelder det de som fra før er minst flinke til å lese. Videre kan vi lese at mobilen kan være et verktøy for læring, men kan også virke forstyrrende. Litt som et kjevle, med andre ord: Kjevler kan både brukes til noe fornuftig, som å lage pizzasnurrer, men det kan også brukes til å denge mannfolk, som jo er en uhyrlighet.
Olivier Babeau har nok et poeng, til tross for at han er fransk og dermed er en anelse fisefin, men begge forslag – mer eller mindre iPad – må ikke overskygge det mer langsiktige arbeidet som har pågått siden krittalderen, nemlig å skaffe landets skoleelever gode undervisningsmiljøer, kompetente lærere og oppdatert, samfunnsrelevant pensum. iPad-diskusjonen kan fort bli en distraksjon.
Min påstand er at en god lærer kan danke ut TikTok i klasserommet når som helst.