Samtidig som en ny og påstått strålende klimaavtale – som nå endelig skal bremse den globale fossilavhengigheten! − ble lagt fram med framskutte norske brystkasser, sendte norsk oljeindustri ut en «heia olja»-pressemelding.
Det skal investeres 240 milliarder på norsk sokkel neste år. Staten skal tjene 747 milliarder, jubler Offshore Norge i meldingen sendt ut 08.30 onsdag. Den første, knappe meldingen om enighet på klimatoppmøtet i Dubai tikket inn fra NTB klokka 08.14.
Oljedirektoratet følger etter og blir Sokkeldirektoratet
Det kan umulig ha vært et tilfeldig sammenfall av tilfeldigheter at norsk oljenæring rykket ut med dette samtidig som utslitte norske regjeringsmedlemmer jublet tappert for en ny klimaavtale. Den norske spagaten i olje kan knapt illustreres grimmere. Mens utenriksminister Espen Barth Eide og klimaminister Andreas Bjelland Eriksen kjemper en internasjonal kamp for å redde verden, demonstrerer norsk oljeindustri sin potens og framtidstro. Det setter de norske statsrådene i et merkelig lys. Oljenasjonen Norge møter seg selv i døra.
Sånn går årene. Et nytt klimatoppmøte er over. Det 28. i rekka. Og jeg må innrømme at jeg har mista litt interessen for disse toppmøtene. Der verdens land samles for å bli enige om atter en ny tekst som skal forplikte verden til å kutte klimagassutslippene. Om å redde kloden fra å gå under. Hjernen min vet at dette er viktig, ja livsviktig, men jeg har likevel mista troa. På ordene.
Da lysene ble slukket i Glasgow i 2021, kalte statsminister Jonas Gahr Støre resultatet «en historisk avtale». Selv om den store, svarte elefanten i rommet − olje og gass − ikke ble nevnt med ett ord. Om avtalen fra Dubai som ble klar onsdag, sier utenriksminister Espen Barth Eide: «Dette er rett og slett historisk». Også toppmøtet i København fikk denne merkelappen.
Møtet hos danskene i 2009 ble løftet fram på en bølge av optimisme etter at Barack Obama var blitt president og hans ord om change we can believe in hadde gitt håp om så mangt. Til tross for at møtet i praksis var en flopp, ble utfallet definert av Obama-administrasjonen som historisk. Et historisk steg i riktig retning.
14 år etter jubles det nå for ordet «omstilling», nå skal hele verden «omstille seg vekk fra fossile drivstoff». Det gjelder selvsagt ikke Norge − Offshore Norge har jo helt rett. Oljestatsråd Terje Aasland bedyrer at avtalen ikke vil ha noen betydning for norsk olje- og gassutvinning, for vi skal kjøpe klimakvoter og kjøre storstilt CO-rensing.
Men ordet «utfases» om olje og gass, var det umulig å få inn i avtaleteksten. Selv om det er akkurat det FN har krevd og krevd igjen. Det får meg oppriktig til å lure på hva i all verden det er man har diskutert de 27 forrige toppmøtene? Hva er det de ellers har snakket om siden det første toppmøtet i Berlin i 1995, om ikke omstilling? Eller siden vår egen Gro Harlem Brundtland fikk oppdraget med å lede Verdenskommisjonen for miljø og sikkerhet i 1983. Begrepet «drivhuseffekt» dukket opp i VG første gang i 1969. Vi har skjønt sammenhengene mellom fossile utslipp og klima veldig lenge.
Dessverre er det ikke bare jeg som har begynt å miste troa på orda og har litt dalende nysgjerrighet på utfallet av disse møtene. Et kjapt søk i databasen viser at norske mediers interesse generelt er dalende. Mens det i 2021 ble skrevet 2400 saker om «klimatoppmøte» (langt fra København-euforien), og 1650 om møtet i Egypt i fjor, ble det skrevet rundt 1000 om Dubai-møtet i år.
Det er jo ikke så rart når «omstilling» framstilles som en blank nyhet, som et stort sprang for menneskeheten. Jeg husker jo godt en annen historisk avtale, den fra Paris i 2015. Den som bandt alle verdens land til målet om å bremse temperaturstigningen i atmosfæren til under 2 grader − og aller helst under 1,5. Det målet er i dag i realiteten umulig å nå, heter det fra FN: «Vi beveger oss i feil retning». 2023 var det varmeste året registrert. Og selv vi uten naturfagkompetanse kan med selvsyn se at klimaendringenes herjinger har begynt å røske i menneskeheten. Hvordan mente de at dette 1,5 graders-målet skulle nås egentlig − uten omstilling?
Mens vi venter får vi trøste oss med at Olje- og energidepartementet fra 1. januar bytter navn til Energidepartementet. Det blir altså herr energiminister Terje Aasland. Oljedirektoratet følger etter og blir Sokkeldirektoratet. Da er nok mye gjort. Petroleumstilsynet blir til Havindustritilsynet. Og Statoil? Ja, de ble Equinor i 2018. Og har siden holdt på med … olje.
I Norge faser vi bare ut ordet olje. Hvem er det de tror de lurer?
