Som kriminalsjef gjorde Arne Pedersen alt for å få Viggo Kristiansen bak lås og slå for drap og voldtekt av Lena Sløgedal Paulsen og Stine Sofie Sørstrønen i Baneheia 19. mai 2000.
Han brifet mediene om at alt den andre siktede, Jan Helge Andersen, fortalte under avhør stemte forbausende godt med politiets tekniske spor i Baneheia. Og at Viggo viklet seg inn i stadig større selvmotsigelser. Ingen av delene var sant.
Uten at det gjorde Pedersen mindre sikker.
Han fortalte at politiet hadde DNA-bevis som med 100 prosent sikkerhet knyttet Viggo til drap og åsted. Det stemte ikke.
Dertil sørget han for at Kripos-rapporten som konkluderte med én gjerningsmann aldri ble lagt fram for retten. Og for at det ble sådd høyst tvilsom tvil om et mobilbevis som utelukket Viggo som gjerningsmann.
I dag er Viggo Kristiansen en fri mann, utsatt for Norges verste justismord. Han har en rekordhøy erstatning i vente. Justisministeren og Riksadvokaten har begge kommet med uforbeholdne unnskyldninger til Viggo. Arne Pedersen har gjort det stikk motsatte.
Etter at Viggo fikk straffesaken gjenopptatt februar 2021, ønsket Arne Pedersen at det raskt skulle tas ut ny tiltale. Statsadvokaten i Oslo engasjerte i stedet politiet i Oslo. Gjennom analyse av gamle biologiske prøver skulle de få en rekke DNA-treff fra Jan Helge på intime steder på begge jentene. De fant ingenting fra Viggo.
Uten at det gjorde Pedersen mindre sikker. 16. mars 2022 skriver han til statsadvokaten i Oslo at det er «både urovekkende og beklagelig, at vi befinner oss i en situasjon hvor vi ikke føler oss trygge på at det vil bli tatt ut ny tiltale mot Viggo Kristiansen».
Pedersen er spesielt opptatt av Viggos forklaring. I brevet bruker han ordet «løgn» mer enn 50 ganger. At Viggo forklarte at han trodde Jan Helge kom hjem til ham klokken 19.30 drapskvelden er «en gjentakende og umulig løgn fra VKs side». Det at Viggo med tiden forstår at det var fredag og ikke torsdag han møtte Jan Helge i utkanten av Baneheia er «både en åpenbar og håpløs løgn som ikke krever mye gransking av bevismaterialet for å avsløre». «Løgnene han serverer her er det bare en gjerningsmann som har interesse av å prøve seg på», skriver den pensjonerte kriminalsjefen.
[ Støttespillere krever millioner av Viggo Kristiansen ]
Begrepet «usant» finnes ikke i Pedersens vokabular. Det gjør heller ikke tanken om at Viggo kan ha tatt feil av klokkeslett eller hvilken dag han møtte Jan Helge i utkanten av Baneheia – fordi det for Viggo kan ha vært helt vanlige dager.
Pedersen har blikket stivt rettet mot Viggo. Men hva med Jan Helge?
«Det foreligger ingen opplysninger om at Andersen tidligere har forgrepet seg verken mot voksne eller barn, eller at han har opptrådt truende eller voldelig. Han er heller ikke omtalt av noen som aggressiv, seksuelt utagerende eller som spesielt opptatt av mindreårige barn», het det da Statsadvokaten i Agder mai 2019 leverte sitt tilsvar til Viggo Kristiansens siste begjæring om gjenopptakelse.
Statsadvokatens kilde var Arne Pedersen, han fikk også føre pennen.
At det ikke fantes opplysninger om at Jan Helge hadde forgrepet seg, var ikke sant. Men var det også en løgn fra Pedersens side? Hva visste han?
Torsdag 19. oktober 2000 kontakter en politibetjent moren og faren til Jan Helge. Hun har mulig problematisk nytt. I avhør har en kvinne fra nabolaget på Eg i Kristiansand fortalt at Jan Helge flere år tidligere skal ha dratt med seg en jente inn i skogen og forgrepet seg på henne. Politiet snakker med kvinnens kilde. Hun har historien fra jentas mor. Men så gjør ikke politiet mer. Selv kontakter jeg jentas mor. Hun bekrefter historien, som jeg skriver om i boka «Drapene i Baneheia» To historier. En sannhet» (2017). I den nye etterforskningen finnes også et vitne som bekrefter historien. Arne Pedersen hevder han aldri har hørt om forholdet.
[ Bjørn Olav Jahr takket Viggo Kristiansen og fetteren til Birgitte Tengs ]
Men det er mer. En aprildag i 2009 ankommer en ung kvinne politikammeret i Kristiansand. Hun vil anmelde Jan Helge for voldtekt. Forholdet ligger tilbake i tid, enten 1993 eller 1994. Kvinnen er i Jan Helges omgangskrets, anmeldelsen må ha vakt oppsikt. Politiadvokaten som halvåret senere henlegger saken, er Arne Pedersens daværende samboer (nå kone). Kvinnen blir likevel tilkjent 200.000 kroner i voldsoffererstatning. Til NRK 26. april 2022 forteller Pedersen at politiet var kjent med saken i 2009, men at den bevismessig sto «veldig svakt». Senere skal han hevde at han likevel ikke var klar over overgrepet da det ble anmeldt i 2009.
7. juni 2022 anmelder Agder politidistrikt sin tidligere kriminalsjef til Spesialenheten for politisaker. Har Pedersen bevisst ført Statsadvokaten i Agder og Gjenopptakelseskommisjonen bak lyset da han i 2019 hevdet at det ikke fantes noen opplysninger om at Jan Helge Andersen kan ha forgrepet seg mot noen? En tidligere nær medarbeider av Pedersen er tydelig på at hun informerte sjefen både om anmeldelsen og avhøret hun skulle foreta i 2009.
«Mulig han kan ha misoppfattet noe i [hennes] kommunikasjon at han derfor ikke lagt vekt på det eller husker det», står det Spesialenhetens avhør med Pedersen. Han husker heller ikke å ha diskutert forholdet med sin kone. Han mener det ville vært «galskap om han skulle holde tilbake slik informasjon».
Han blir i tilstrekkelig grad trodd.
[ Viggo Kristiansen krever 90 millioner i erstatning fra staten ]
I 2022 henla Spesialenheten 97 prosent av alle anmeldte forhold. I begrunnelsen for å henlegge anmeldelsen mot Arne Pedersen skriver Spesialenheten at det ikke er grunnlag for å hevde at han bevisst har forsøkt å holde 2009-saken skjult, blant annet fordi så mange visste om den, og at «han i den situasjonen skulle ta sjansen på å skrive noe slikt som så lett kunne avsløres gir støtte til at han faktisk ikke husker».
Det er helt vanlig at vitner husker feil. Retten på å bli trodd på at man husker feil, skal likevel ifølge Arne Pedersen ikke gis til Viggo Kristiansen. Lykkeligvis for Pedersen tenkte ikke Spesialenheten slik da de ga ham retten til å renvaske seg for anklagene om å bevisst ha kommet med feilaktige opplysninger i Kristiansens disfavør.
Han ble trodd på at han kun snakket usant.
