«Who ever stays until the end, will tell the story, we did what we could, remember us».
Ordene er skrevet av Dr. Mahmoud Abu Nejela, akuttlege for Leger Uten Grenser på Al Awda-sykehuset i Gaza. Ifølge generalsekretær for Leger Uten Grenser i Norge, Lindis Hurum, er det skrevet på tavla sykehuset bruker til å planlegge operasjoner. Det er to og en halv uke siden, og denne helgen mistet Hurum kontakten med sine kollegaer på sykehuset. Hun vet ikke om de fortsatt lever. Det vi vet er at minst én av kollegaene hennes er drept i en flyktningleir. Leger Uten Grenser er en nøytral organisasjon som ikke tar side i konflikten, men har uttrykt sin fortvilelse og bedt om våpenhvile − blant annet for å beskytte egne kollegaer.
Etter et forslag fra Rødt i Utenrikskomiteen som er sendt videre til Stortinget, skal stortingspolitikerne stemme over anerkjennelsen av Palestina som stat, norsk tilslutning til FNs apartheidkonvensjon, og et norsk forbud mot varer produsert på okkupert jord, tirsdag.
Jeg er ingen jussekspert. Jeg vet ikke hva hvor mange liv som må bli tatt for å juridisk erklære det for et folkemord, eller den helt nøyaktige juridiske beskrivelsen av det. Men jeg, som de aller fleste andre, vet forskjellen på rett og galt. Og når israelske snikskyttere dreper pasienter på et hospital, og når premature babyer i kuvøse blir hindret oksygen, er det en brutal forbrytelse. Jeg mener også at for å forhindre et folkemord, bør man kunne anerkjenne et folk sitt land.
Man kan ikke vente på at et folkemord blir gjennomført før man definerer det. Man stopper et folkemord.
Historien om undertrykkelsen av palestinerne siden 1947 er lang og brutal. Det er også historien siden 7. oktober i år. Jeg kunne brukt hundre tusen ord på å beskrive de ubegripelige brutale handlingene IDF, på ordre fra israelske myndigheter, har begått mot palestinske barn og sivile kvinner og menn siden Hamas-soldater brøt seg gjennom muren til verdens største fengsel, og tok livet av minst 700 sivile israelere. Hamas viste Israel og Vesten hvor bestialsk man kan bli av å leve i fangenskap.
Siden da har «Israels rett til å forsvare seg» ført til at over 11.000 mennesker er blitt drept på Gazastripen, hvor over 4500 av dem er barn. På Vestbretten har IDF drept 183 palestinere, hvor 44 av disse er barn.
Denne helgen, mens noen demonstrerte for Palestina foran statsministerboligen i Oslo og andre så på Maskorama på TV-en, angrep Israel seks sykehus i Gaza, hvor to av sykehusene er barnesykehus. Minst 50 ble drept på en skole, hvor barn og unge har søkt tilflukt, og flere er drept mens de flyktet langs en rute som Israel hadde lovet var trygg, ifølge Al Jazeera.
[ Lars West Johnsen: Solberg er Høyres Store sol ]
Palestina som land er delt i to. Vestbredden og Gaza har Israel, som stadig utvider med ulovlige bosettinger, mellom seg. Siden 1967 har Israel bygget ulovlige boliger på okkupert jord, og jevnet tusenvis av palestineres hjem ved jorden. I deres øyne, er det deres land – de er ingen okkupant. I flere resolusjoner har FNs sikkerhetsråd fastslått at etableringen av israelske bosettinger på palestinsk territorium siden 1967, er folkerettsstridige.
Flere mener det Israel driver med er apartheid. I FNs apartheidkonvensjon står det klinkende klart: «Apartheid er når en stats lover, politikk og praksis undertrykker, diskriminerer og skiller folk fra hverandre på rasistisk grunnlag.»
Sanksjoner og boikott gjorde ende på apartheidregimet i Sør-Afrika. Vi kan vise at vi kan gjøre en forskjell igjen.
I et intervju med NRK-journalist Yoma Wolasmal forleden, sa statsminister Jonas Gahr Støre at Israel har brutt folkeretten, og dette er straffbart.
«Historien har lært oss, at der det finnes undertrykkelse, der finnes det motstand, og at en stat bygd på etnisk renhet, er en farlig idé. Det er den farligste ideen som finnes – den leder til folkemord», sa den svenske forfatteren Kajsa Ekis Ekman på demonstrasjon for Palestina i Göteborg denne helgen. Samme helg sa nestleder i Bergens Unge Høyre, Frøya Ahmer Solberg, at hun skammet seg over at «det bare er venstresiden i norsk politikk som aktivt tar et oppgjør med Israel, støtter Palestina og står opp for dem», på talerstolen i en solidaritetsmarkering for Palestina i Bergen.
Man kan ikke vente på at et folkemord blir gjennomført før man definerer det. Man stopper et folkemord. Slik man stopper en mobbeepisode i skolen når man ser den rett fremfor seg. Og vi ser krystallklart hva som foregår, dette er ikke komplisert.
Om vi klarer å si «Slava Ukraina» må vi klare å si «Fritt Palestina» også.
Visestatsministeren i Belgia melder at det må sanksjoner til mot Israel, mens Spanias sosialminister har kalt Israels handlinger for et planlagt folkemord, og krevd at israelske ansvarlige skal stilles for retten for sine ugjerninger.
Til og med Høyre-leder Erna Solberg, som kanskje ikke selv er demokratiets ledestjerne om dagen, har uttrykt at Israels gjerninger «ikke er et demokrati verdig». Hun har mulighet til å påvirke sine partifeller i Høyre på Stortinget på tirsdag.
Utenriksminister Espen Barth Eide har sagt at Norge vil jobbe for en tostatsløsning. Men hva er en tostatsløsning, om man ikke anerkjenner den ene staten?
Ord må bli til handling. Om vi klarer å si «Slava Ukraina» må vi klare å si «Fritt Palestina» også. Det betyr å anerkjenne Palestina som stat i Stortinget, som 138 land i verden allerede har gjort. Det betyr også å slutte seg til FNs apartheidkonvensjon, vedta sanksjoner mot Israel, og forby varer produsert på okkupert grunn. Jeg håper Stortingets folkevalgte fra høyre til venstre lytter til både hode og hjerte, når de stemmer på tirsdag.
[ Jo Moen Bredeveien: Seierherrene ]
Når vi først er inne i en konflikt hvor blant annet religion spiller en stor rolle, vil jeg minne om noen ord fra et av de hellige skriftene for jøder og kristne, kalt Ordspråkene: «Lukk opp din munn for den som ikke selv kan tale, før saken for dem som nær bukker under. Lukk opp din munn og døm rettferdig, la hjelpeløse og fattige få sin rett».
Når historien skal skrives, kan ikke Norge bare klappe oss selv på skuldra som nasjon over at vi var «litt bedre enn de andre» under det som mest sannsynlig er et pågående folkemord. Vi må vise en handlekraft, om vi skal snu historien.
