Vi ser det hver dag. De harde frontene. De skarpe skillelinjene. Oss mot dem. Fiendebildene, demoniseringene og umenneskeliggjøringen. Vi ser det i kommentarfeltene på sosiale medier, på Twitter, og vi hører det i retorikken til statsledere og i dagligdagse samtaler.
Vi ser det i krigen mellom Russland og Ukraina, og nå enda tydeligere, i krigen mellom Hamas og Israel. Propaganda gjennomsyrer alt. Det styrer hvordan vi tenker, hvordan vi kommuniserer og hvordan vi handler.
Propaganda er ikke noe nytt. Det har eksistert så lenge mennesker har evnet å kommunisere i krig. Det finnes utallige grusomme eksempler. Et av de verste må være Goebbels sitt spinn for å få tyskerne til å gå med på folkemord. Under stillehavskrigen malte USA fienden som et dyr. En apekatt som kidnappet en uskyldig amerikansk kvinne mens han hånlo. Japanerne skal ha fortalt sine styrker at amerikanske soldater spiste barn. Derfor ofret de glatt livene sine i rene kamikazeangrep mot amerikanske styrker. Israel omtalte tidlig Hamas som dyr. Etter terrorangrepene er det forståelig, men det var trolig også bevisst.
Litt mindre grusomme eksempler på påvirkning er Putins og Kim Jong-uns iscenesettelser av seg selv. Putin har flere ganger posert til hest i bar overkropp. Nordkoreanske myndigheter har også sluppet video- og bildemateriale av Kim Jong-un til hest. Galopperende opp et hellig fjell. For oss kan det virke komisk, men det handler om å vise styrke. Målet er å påvirke massene.
Akademikere bruker tre graderinger av propaganda; hvit, grå og sort. Hvit propaganda dreier seg om vinkling av saker. For eksempel hvilket bilde man bruker av en statsleder. Trump har blitt fremstilt gul og sinna på forsiden av internasjonale magasiner, mens Obama fremstår som en kjekk frihetsforkjemper. Grå propaganda har et snev av sannhet. Sort propaganda er blank løgn, forklarer Norsk utenrikspolitisk institutt.
Sannsynligheten er stor for at du blir utsatt for propaganda i det daglige uten at du merker det selv. Fra avsender er det bevisst og systematisk. De verste eksemplene publiseres som oftest opp på sosiale medier. Nylig dukket det opp en video av fem barn i et hønsebur. En Twitter-bruker påsto at videoen viste israelske barn som er kidnappet av Hamas. Videoen ble hyppig delt og kommentarfelt kokte over. Undersøkelser Faktisk.no har gjort viser at det ikke var kidnappede israelske barn. Denne videoen ble publisert før terrorangrepet 7. oktober og var trolig en spøk.
[ Lars Vilks’ bortgang: En kjent kunstners død er trollenes brød ]
En video som hevder å vise Hamas som angriper Israel med paraglidere har vist seg å være fra et arrangement i Egypt som ikke hadde noe med krigen å gjøre. Denne videoen ble postet 27. september på TikTok. Andre videoer av israelske sivile, også barn, som har blitt tatt til fange av Hamas, har imidlertid vist seg å være ekte. Og helt grusomme. Det gjør det så komplisert. Når virkeligheten kan være grusom, er det lettere å tro på løgnen.
En gjennomgang NRK har gjort viser at flere av videoene som deles og utgir seg for å være nylige angrep i Israel eller Gaza, egentlig er fra helt andre steder. En video som hevder den viser bombeangrep i Gaza, er i realiteten av et angrep fra Idlib-regionen i Syria.
Der flommer det over av desinformasjon om krigen mellom Hamas og Israel. En video som har dukket opp av Kim Jong-un som sier at dette er president Joe Bidens skyld, er faktisk fra 2020. Og diktatoren nevner ikke krigen mellom Israel og Hamas eller Biden med et ord. Undertekstene er feil, melder nyhetsbyrået AP. Så enkelt er det å forfalske videomateriale. Med deepfake og kunstig intelligens er mulighetene uendelige.
Når fremtiden står på spill, tas alle midler i bruk. Forståelig nok.
Heldigvis har redaktørstyrte medier lært siden 2014. Da hadde terrorgruppen IS en liten periode regi på det meste. De filmet henrettelser, som flere medier viste usladdet. IS fungerte nesten som et slags terrorist-nyhetsbyrå. Mest oppsiktsvekkende var det kanskje at den amerikanske TV-kanalen Fox News viste henrettelsen av en jordansk pilot som ble brent levende. Enkelte norske medier gikk også så langt at de viste halshogginger helt opp mot dødsøyeblikket.
Heldigvis har vi lært. Vi lar oss ikke bruke like lett. Derfor tar det også i visse tilfeller lengre tid før nyheter fra sosiale medier når seriøse medieaktører. Det må verifiseres. De fleste redaktørstyrte medier er veldig på vakt for propaganda.
[ For tre kroner kan du bli kledd naken på et blunk ]
Innen krigen er over har kanskje nordmenn flest sett nesten like mange falske som ekte videoer fra Gaza og Israel. Spesielt om de henger mye på sosiale medier. Hele poenget med propaganda er at du skal føle noe. Du skal bli sint og du skal begynne å hate. Eller som med IS, du skal bli vettskremt.
Når fremtiden står på spill, tas alle midler i bruk. Forståelig nok. Leser eller ser du noe helt for jævlig som får blodet til å koke? Pust litt med magen. Vent noen dager før du tror på det. Og husk, bilder og video kan manipuleres av kunstig intelligens. Du bør ikke alltid tro dine egne øyne.