Den avtroppende svenske landslagssjefen Janne Andersson sier det mange nå tenker: – Nå er det slutt å gå med landslagets farger ute på byen.
Drapet på to svenske fotballsupportere i Brussel ga oss et bilde av hvor såre enkelt det er for en terrorist å ramme det folket han jakter. Den ene av de to supporterne gikk i den velkjente gule trøya som fortalte hvor han kom fra. Vi kjenner ikke detaljert motivene til drapsmannen Abdesalem Lassoued, men i videoen han la ut før han ble skutt av politiet, var det klart at det var svensker som skulle straffes.
At supportere på tur bærer nasjonens landslagstrøyer, er en del av tilhørigheten og stoltheten idrett skaper. Og den synliggjøres over hele verden ved hvert fotball-VM. Det er en flott tradisjon. Samtidig minner tragedien oss på hvor lett det er å ramme nettopp disse uskyldlige ofrene. Vi husker attentatene i Frankrike i 2015 der mektige Stade de France var et av åstedene. Angrepet var planlagt i mange måneder. Folkelige og frilynte gleder rundt idrettsarrangementer er det mange med et annet ideologisk kompass som legger for hat.
Og i en tid der hatet vokser på mange nivåer, blir det en stigende utfordring å ivareta sikkerheten på kommende store idrettsarrangementer. Neste års OL-arrangør i Paris har vanskeligheter med å rekruttere nok sikkerhetsfolk. Ingen vet hvordan krigene i Ukraina og i Midtøsten vil utvikle seg, det vi vet er at de for hver dag som går avler stigende hat mellom folkegrupper. Og det er fortsatt helt åpent om utøvere fra Russland og Belarus får delta.
Noen uker før OL starter i Paris, avsluttes fotball-EM i Tyskland. Det er fortsatt teoretiske muligheter for Ukraina og Israel å kvalifisere seg dit. Sverige er utslått, mens Russland er ekskludert.
Idrettsarrangementer skal i sin vakre ideologiske innpakning være en smeltedigel for internasjonal forståelse og samkvem. Det er det vi ønsker oss. Vi har sett det under Norway Cup der palestinske og israelske lag har vært invitert. Selvmordsbombere og hjernevaskede terrorister er vanskelig å gardere seg mot. Nå må man tenke seg om neste gang en drar en landslagstrøye over hodet. Er det en risiko er? Så vond og vanskelig er verden blitt.
