Kommentar

Enda mer av alt, enda raskere

Strømprisutvalgets rapport forteller oss mer av det vi allerede visste fra før.

Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

Endelig var vi i mål, i alle fall for denne gang. Siden regjeringen Støre tiltrådte for to år siden har vi fått energikommisjoner og tilleggsmeldinger og partiinterne energiutvalg i et banka tempo.

Nå fikk vi Strømprisutvalgets rapport, det siste i rekken av forsøk på løse strømpriskrisen som har herjet med oss i to år.

Det er liksom ikke så mye vi får gjort med saken

Eller det siste forsøket på å skyve den foran seg, som litt mindre sympatisk innstilte tunger ville hevde. Til etter valget for en måned siden, for eksempel.

Har så alle disse utvalgene gitt oss løsningen på hvordan vi skal sikre stabile, forutsigbare og konkurransedyktige priser på strøm framover?

Svaret på det er dessverre nei.

Det vil si: Vi kan kutte alle kablene inn og ut av landet. Det vil gjøre Norge til en energiøy som ikke påvirkes av europeiske strømpriser. Men det er ikke en særlig god løsning, slår strømprisutvalget fast i sin rapport. Det vil koste for mye på andre områder.

Det er langs den lesten utvalget har skrevet en lærerik rapport om kraftmarkedet i Norge og Europa. Det er pro et contra, for og imot, om ulike tiltak for å få ned strømprisen.

Under overleveringen til energiminister Terje Aasland torsdag formiddag var utvalgsleder Inge Gran, til daglig administrerende direktør i Sintef Energi, nøye med akkurat det poenget: Han har ledet et ekspertutvalg som presenterer faktagrunnlaget, så får politikerne beslutte veien videre basert på det.

Derfor kan man, ifølge utvalgsleder Gran, finne argumenter for å kutte kablene til Europa i rapporten, som man også kan finne motargumenter. Det handler om øynene som ser, sa Gran under torsdagens presseseanse.

Han har rett nok i det – men det handler også litt om hendene som har skrevet.

For utvalget er tydelig i sin anbefaling om at politikerne ikke bør gjøre for mange tiltak i «engrosmarkedet», altså i selve prisdannelsen. Du vet, den som har gitt oss priser på opptil ti kroner for kilowattimen på det verste de siste årene.

Og her er vi ved en kjerne som gjør at alle offentlige utvalg om energi og strømpris ikke vil kunne tilfredsstille en befolkning som vil ha lavere strømpris: Det er liksom ikke så mye vi får gjort med saken.

Ikke med mindre vi legger markedsretorikk og strøm som vare-tenkning bak oss, og dessuten er villige til å legge oss ut med EU og alle andre venner vi måtte ha. Så debatten blir fylt av mer eller mindre overbevisende argumenter om samfunnsøkonomisk nytte av å selge strømmen dyrt – der verdien av sterke industrimiljø og høyproduktive arbeidsplasser i industrien ikke teller særlig tungt.

Det burde derfor ikke overraske noen når strømprisutvalget konkluderer med at strømmarkedet fungerer etter intensjonen og heller anbefaler å sette inn politiske tiltak i det utvalget omtaler som «sluttbrukermarkedet».

Les: Ovenfor deg og meg, i form av en permanent, latent strømstøtte som kan utløses straks den kreves, for eksempel. Eller ved at det gjøres enklere for oss kunder å velge fastpris.

For næringsliv og industrien, derimot, må eventuelle avdempende tiltak vurderes mot europeiske konkurranseregler. Som trolig ikke tillater slike tiltak.

Og sånn går dagene i det sene sosialdemokratiet som prøver å komme i gang med det grønne skiftet. Det foreløpig siste utvalget i en lang rekke har levert en grundig rapport, men konklusjonen er som den har vært en stund allerede: Vi må bygge oss ut av prisskvisen.

Som det het fra det forrige utvalget: Vi trenger «Mer av alt – raskere». Men det tar ganske lang tid før vi kommer igang med å være så raske.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen