Rødts Mímir Kristjánsson mener det må sterkere lut til overfor skjenkesteder som ikke gir allmenngjort minstelønn til sine ansatte. Det viser seg nemlig at hvert fjerde serveringssted bryter med bestemmelser for minstelønn, ifølge et tilsyn som Arbeidstilsynet har gjennomført.
Rødts forslag er at regjeringen lager en veileder som setter allmenngjort minstelønn som et vilkår for skjenkebevillingen. Den allmenngjorte minstelønnen følger tariffoppgjøret, og er det absolutt laveste man kan gi noen i lønn.
Det er ingen tvil om at intensjonen til Rødt er god. Dessuten skal Rødt ha honnør for at de både kommunalt og nasjonalt vier et lavlønnsyrke som serveringsbransjen oppmerksomhet.
[ Vanlige folk sliter, og statsministeren ber folk bytte bank ]
Gjennom å knytte minstelønna opp mot skjenkebevillingen, kan arbeidsvilkår og lønn håndheves på en langt bedre og mer effektiv måte, tror Kristjánsson. «Det kan være så enkelt som å kreve å få fremlagt lønnsslipper eller arbeidsavtaler», sier han til Fri Fagbevegelse.
Det er greit å huske at en allmenngjort minstelønn ikke er noe å klappe seg selv på skuldra over å gi til ansatte – det er som å skryte av at man ikke er en skurk.
Det burde være vanskeligere å få skjenk enn det er i dag. Og politikk handler om å utfordre jussen.
Men man kan ikke vite på forhånd om en arbeidsgiver betaler allmenngjort minstelønn. Det er når de ansatte mottar sin første lønn at man kan se om den allmenngjorte minstelønna følges. Det er også vanskelig å frata et serveringssted skjenkebevilling når de først har fått den.
Om Rødt virkelig vil bidra til å bedre bransjen, burde partiet gå enda grundigere til verks. Bevilling bør komme med seks måneders prøvetid, med et kontrollettersyn etter seks måneder. Om serveringsstedet kan vise til lønnsslipper til alle ansatte, for serveringspersonell, renhold og vakthold, kan man få vedvarende bevilling for to år. En pubeier skal vite hvilket ansvar hen tar på seg.
[ Alle blir rasende! Men vi får i det minste abonnenter ]
Selv om Rødt mener godt, kan også allmenngjort minstelønn bli en hvilepute og en fattigdomsfelle. Det er også greit å huske at en allmenngjort minstelønn ikke er noe å klappe seg selv på skuldra over å gi til ansatte – det er som å skryte av at man ikke er en skurk.
Undertegnede som har jobbet i serveringsbransjen i 15 år, kjenner på skepsisen. Serveringsbransjen har svært mange deltidsstillinger og stor gjennomtrekk, og en organisasjonsgrad på mellom 10 og 20 prosent. Dette er naturligvis også grunnen til at bransjen, som stadig mottar Michelin-stjerner her til lands, nettopp er lavtlønnet.
Et forslag som kunne vært bedre enn det Rødt nå tar til orde for, er å gi en større skattelette til organiserte i lavlønnsyrker. Regjeringen øker nå maksgrensen på skattefradrag for fagorganiserte altså får skattebetalere igjen en brøkdel av det de betaler i fagforeningskontigent igjen på skatten. Men regjeringen kunne vist enda mer solidaritet her. Nå trengs det et krafttak for å få opp organisasjonsgraden.
Det Stortinget også kan bli enig om, er en avtale om at alt stortingsrepresentantene foretar seg utenfor stortingssalen skal foregå på tarifferte plasser. Noe sier meg at dette ikke er tilfelle per dags dato.
