Kommentar

Det er ikke kult å være blakk

Det er lite som gjør meg mer trist enn å se fattige akseptere fattigdom som om det er en naturtilstand.

Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

I 1925 bestemte en ung aktivist seg for å samle en «arbeids- og kampgruppe» som var delvis militant. To år etter startet samme mann «fyll fengslene»-aksjonen, der han oppfordret arbeidsløse til å forsyne seg med det de trengte av mat i forretningene og deretter sone sin fengselsstraff. Han sonet selv 120 dager.

Den unge aktivisten nøyde seg ikke med det. Han oppfordret også arbeidsledige og fattige til å ta med kone og barn, troppe opp i hjemmet til arbeidsgiverforeningens leder, sette seg ved spisebordet hans og be om mat.

Den unge aktivisten het Einar Gerhardsen, og ble Norges lengstsittende statsminister. Sosialdemokratiets landsfader. Unge Einar mente at arbeidsledige hadde moralsk rett til å forsyne seg av det de trengte.

I juni 1932 arrangerte kommunistene hungersmarsj fra Trondheim og Sarpsborg til Oslo for å kreve arbeidsledighetstrygd. Massearbeidsløshet og økonomisk krise etter første verdenskrig hadde slått inn for fullt fra 1920. Kvinner og menn gikk over Flå og Røros og ned Østerdalen til Elverum, Hamar, Lillestrøm, Lørenskog og så til Oslo. Til sammen gikk de 57 mil, og endte på Youngstorget hvor to korps og 10.000 mennesker tok dem imot.

DNB har en boliglånrente på 5,1 prosent. Kantina deres har mer enn nok mat. Jeg bare nevner det.

Så sent som i 1984, da arbeidsledigheten var litt høyere enn den er nå, gikk «Arbeidsløses forening» i Trondheim til aksjon. De tok med seg arbeidsledige og marsjerte inn i kantina på sosialkontoret og forsynte seg med mat. Deretter inviterte de seg selv til Rådhuset med en underskriftskampanje for å få opp sosialhjelpssatsen.

Hundre år etter «fyll fengslene»-aksjonen, har vi full fokus på å «snakke om psykisk helse».

Én av fire nordmenn har altså svart i en undersøkelse Opinion har gjort for Frelsesarmeen at økonomien er ganske eller svært utfordrende, og at det går utover den psykiske helsa.

Er det da symptomene vi skal behandle, eller årsakene til symptomene?

Vi er nødt til å rette fokus på årsaker til uhelse og andre tragedier i livet. Unge Høyre og FpU vant som kjent skolevalget så det sang, med uttrykk som «anti broke». «Anti blakk», der altså. Dette var høyresidas forsøk på å dumme ut ungdommer som er klar over egen fattigdom og framtid.

Det er ingenting som er kult med å være «broke». Det er ikke kult å ironisere rundt egen tristesse på sosiale medier. Det er lite som gjør meg mer trist enn å se fattige akseptere fattigdom som om det er en naturtilstand. Vi må kjempe mot det. Vi har moralsk rett til å være mette. Det visste Einar, og det må vi også terpe for hverandre.

Om politikere ikke vil høre, får vi gå til aksjon for å få dem til å høre: «Anti broke action».

Elisabeth Thoresen vil bli historisk for sitt enorme engasjement med AAP-aksjonen. Hun har hørt på alle historier, og formidlet dem videre. Hun har satt fattigdom på agendaen, gått inn døra på Stortinget og sagt at nok er nok. Og fått politikernes oppmerksomhet.

Elisabeth Thoresen, leder i AAP-aksjonen. Her fra Stortinget i 2019.

Arbeidsledigheten er absolutt ikke i nærheten av så høy som den var i 1920, og heller ikke i 1984, men den er på vei opp sammen med prisstigningen. Men nå er folk også arbeidende fattige: Lønnsslaver og renteslaver. Hva man enn gjør, bør ingen stå alene.

DNB har en boliglånrente på 5,1 prosent. Kantina deres har mer enn nok mat. Jeg bare nevner det.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen