Kommentar

Flere må stemme

Lav valgdeltakelse er et sykdomstegn.

Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

Nærmere 40 prosent av velgerne satt hjemme på valgdagen. Bare 62,2 prosent av de stemmeberettigede benyttet seg nemlig av stemmeretten ved årets kommunevalg. Og enda verre var det for fylkestingenes del. Der var valgdeltakelsen skarve 57,8 prosent. Til sammenligning var det 77,2 prosent i gjennomsnitt for hele landet som brukte stemmeretten ved stortingsvalget for to år siden.

Det er urovekkende for demokratiet at så vidt mange ikke deltar når vi velger våre folkevalgte, i dette tilfelle representanter til kommunestyrer og fylkesting. Det er verdt å nevne at bare 48,5 prosent av velgerne i Stovner bydel i Oslo brukte stemmeretten mandag. Lav valgdeltakelse i deler av befolkningen kan føre til at velgergrupper faller utenfor de demokratiske prosessene.

Vi kan lære av Sverige.

Vi bør diskutere hvordan vi kan få flere til å stemme ved valgene til kommunestyrer og fylkesting. En løsning som trolig vil gi positiv effekt er å arrangere lokalvalg og stortingsvalg på samme dag hvert fjerde år. La oss se til erfaringene svenskene gjorde da det ble felles valgdag i Sverige i 1970. Da økte deltakelsen ved kommunevalgene.

Det samme vil trolig skje her til lands dersom Norge går over til en felles valgdag. Her har vi noe å lære av Sverige. La oss ta noen ferske tall fra andre siden av Kjølen: Da svenskene gikk til valgurnene i 2022, var det 84 prosent oppslutning i riksdagsvalget og 80 prosent som brukte den lokale stemmeseddelen.

Utfordringen er at det ikke er politisk flertall i Norge for en slik omlegging. Martin Kolberg gikk inn for felles valgdag da han var partisekretær i Arbeiderpartiet. Men han fikk ikke Ap-landsmøtet i 2009 med seg på forslaget. Daværende nestformann i Frp, Per Sandberg, var også blant dem som ivret for felles valgdag. Det er naturlig nok stor frykt for at lokalpolitikken skal bli enda mer overskygget av rikspolitikken enn det som er tilfellet i dag. Men her må gevinsten ved felles valgdag veies opp mot svakhetene.

En felles valgdag vil kunne skape større samsvar mellom rikspolitikken og lokalpolitikken, på godt og vondt. Først og fremst vil flere bruke den lokale stemmeseddelen. Med fire år mellom hvert valg, ikke bare to, får politikerne større armsleng til å tenke mer langsiktig. Da kan det tas grep som virker å være upopulære i øyeblikket, men som trolig gir positive resultater om et par år. Dagens ordning med valg hvert annet år fører fort til at politikerne blir for forsiktige. Neste valg er jo hele tiden rett om hjørnet.

Lav valgdeltakelse og likegyldighet er et sykdomstegn. Vårt demokratiske folkestyre er avhengig av at velgerne i stort monn bruker stemmeretten og ikke sitter hjemme på valgdagen.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen