Kommentar

Jeg er ikke sjuk. Jeg forstår bare ikke svensk

I sommer skal vi på ferie i Sverige. Det blir bra. Men jeg er litt redd for at jeg ikke skal forstå hva de sier der.

Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

Dette er Dagsavisens Innfall-spalte. Kan inneholde spor av satire og sarkasme.

For tenk om de spør om hvor jeg gjort av kapuschongen? Om jeg skal komme og chille i fatöljen? Eller om jeg har lyst på en liten högrev til middag?

Sverige er vår nærmeste nabo i Norden og snakker et språk som ligner vårt. Noen mener til og med at norsk og svensk kan betraktes som ett og samme språk, bare at det er inndelt i en drøss svenske og norske dialekter. Nordmenn og svensker pleier å forstå hverandre, og trenger aldri ty til engelsk. (Slik vi må med våre nordiske venner fra Island, Finland, og dessverre av og til også Danmark).

Den norsk-svenske samtalen pleier jo å flyte så greit – helt til en av oss plutselig sier et ord som den andre ikke skjønner bæra av. For hva betyr «kapuschong», «fatølj» og «högrev»? Aner ikke. Eller, det siste ordet skjønner jeg delvis, jeg vet hva en rev er. Bare at dette handler jo ikke om Mikkel Rev i det hele tatt. Det visste ikke min venn, som var nyinnflyttet i Sverige. Hun spurte en ansatt i datterens skolekantine hva som sto på menyen dagen etter. «En gryta gjord på högrev», var svaret hun fikk. Min venn ble ganske skeptisk, og så for seg små, uskyldige skoleelever som intetanende fikk servert revekjøtt til lunsj.

I ettertid viste det seg at det norske ordet for «högrev» er «høyrygg», noe som er en betegnelse for et stykke storfe, et kokekjøtt mye brukt i gryter og lapskaus. Min venn har også merket seg mange andre svenske, eksotiske ord. Som «kavaj», «kalsonger», «polisonger», «strut» og «frigolit». De svenske bærnavnene er heller ikke alltid så lett å holde styr på. For hvis du vil kjøpe bringebær i Sverige, hvilke av disse bør du kjøpe da; lingon, hallon, smultron eller hjortron?

Jeg kan selv ennå huske hvor forundret jeg ble på min første sommerferie i Sverige som liten, da jeg hørte at de kalte Donald Duck for «Kalle Anka». Hæ, hvorfor i all verden kalte de ham for noe så rart som Kalle Anka? Han het jo Donald Duck? For noen merkelige typer.

Svenskene syns selvsagt at vi er like merkelige. I en svensk Facebook-gruppe jeg følger, er det en som nettopp har oppdaget at i Norge, der sier man «Kypros» i stedet for «Cypern». Da lo svenskene i gruppa godt. Haha, «Kypros», liksom! Det kom også fram at nordmenn sier «Hellas» i stedet for «Grekland», noe som førte til mer latter. Ifølge min kilde i Sverige syns svenskene også at det er urkomisk at vi sier «alfakrøll». Som om «snabel-a» er noe bedre? De morer seg også over helt vanlige, norske ord som «potetgull», «tyttebær» og «syltetøy». Når de på midsommarafton danser rundt og synger om «små grodorna», så ville vi sunget om «små rumpetroll». Det siste syns de visst er «gulligt» i Sverige. Det samme syns de om ordet «rumpeakebrett». Men, er «stjärtlapp» noe bedre? kan man spørre.

Så hva betyr egentlig «kapuschonger», «fåtölj», «kavaj», «kalsonger» og de andre rare, svenske ordene, spør du kanskje nå? Jag har fortfarande ingen aning. Du får spørre din nærmeste svenske.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen