«Dette er en ekstremt alvorlig hendelse som viser at den russiske militærledelsen ikke har kontroll over de væpnede styrkene», sier Joakim Paasikivi ved Försvarshögskolan i Sverige til NTB. Russland kan stå foran et nytt, dramatisk og farlig kapittel i landets mørke historie.
Krigen i Ukraina har vært en militær katastrofe for det rusisske regimet. Landets eneste store stolthet, det militære, er ydmyket. Den såkalte Wagner-gruppen, en privat hær i russisk tjeneste, gjør nå tilsynelatende oppør mot det den hevder er inkompetanse i den militære ledelsen. Anført av Jevgenij Prigozjin, nær venn av Vladimir Putin, men også åpent kritisk til presidenten, har Wagner-soldatene snudd sine våpen mot Moskva og beveget seg fra grenseområdene og inn i Russland.
Opprøret skal ikke være rettet mot Putin, men presidenten har snakket til det russiske folk fra TV-skjermene og kalt myteriet for et dolkestikk i ryggen. Retorikken kan være del av en regi, av en plan, som nazistenes bruk av den famøse dolkestøtlegenden i mellomkrigstida. Da et effektivt våpen for å undergrave tilliten til politikerne. Nå kan det være et verktøy for å tvinge fokus vekk fra Putin.
[ Ekspert om Wagner-opprøret i Russland: – Et mer ustabilt Moskva enn vi er vant til ]
Når det gjelder det russiske regimet kan ingenting utelukkes. Er dette Putins regi for å plassere skylda for den militære fallitten på landets generaler? Norsk UD sier de følger situasjonen tett, og har bedt norske statsborgere i Russland ta kontakt. Vestlige myndigheter og Nato følger med.
Det er lett å juble over russisk kollaps og indre strid. Dette er også i tråd med de mulige scenarioene for hvordan krigen i Ukraina kan utvikle seg. Men et Russland i oppløsning, er det siste vi skal håpe på.
En russisk kollaps kan være ekstremt farlig for oss alle. Enda større konflikter og en ny, overveldende flyktningkrise kan følge. Er de russiske samfunnsstrukturene like skjøre som landets elskede væpnede styrker, kan Moskva implodere og et regimeskifte skje i Russland. Men en krigsherre som Prigozjin som russisk statsleder?
Putins makt er stor, men Ukraina-situasjonen har kostet ham dyrt. Den mislykkede krigen har skapt en energi som må forløses. Noen må ansvarliggjøres, noen må ofres. Dette har russerne gode tradisjoner for. Er det det vi nå ser, hvem som skal bøte? Helt sikkert er det at mange, om ikke alle i maktas sirkler i Moskva, forlengst har tenkt på egne posisjoner og etterlivet.
[ Putin: – Jeg vil gjøre alt for å beskytte Russland ]
Hvis dette ikke er Putins spill, men at han faktisk faller, hvem vil fylle tomrommet? Det står i hvert fall ingen demokrat med rene hender og venter i fløyene. Der står bare andre som også har vært del av Putins mangeårige mafiaregime, med ukrainsk blod på hendene. Se bare på persongalleriet rundt Putin i det russiske sikkerhetsrådet. Og ingen tar over uten FSB, det føderale sikkerhetspolitiet (tidligere KGB), sin godkjenning og involvering. Denne dypstrukturen vil ikke endres med Putin ute.
Men hjem fra fronten kommer soldaten og krigeren Prigozjin, helten fra blodbadet i Bakhmut, en av svært få som med en viss tyngde kan hevde at han ikke har vært en evneveik kujon. Han kan bli en sentral mann.
Hva mer kan skje? Alle kriser i Moskva har potensial til å spre seg ut i landet med 140 millioner mennesker. Nesten 30 millioner av dem er ikke etniske russere. Landet er ekstremt sentralisert, lokal makt er siden 1991 tvunget tilbake til Moskva. Det er selvsagt ikke alle de lokale maktpersonene glad for ute i de 85 ulike territorielle enhetene som nyter ulik grad av indre selvstyre. Og selv om få regioner besitter politisk infrastruktur til å bryte ut, vil en implosjon i Moskva kunne være en gnist for republikker som Karelen og Tatarstan, samt de islamske regionene nord i Kaukasus.
[ Ekspert: Alvoret kan ikke undervurderes ]
Andre russiske delstater vil – for å bygge tillit til naboer og handelspartnere, og sørge for seg selv og sine i en verden etter Ukraina-overgrepet − kunne aktivt søke å ta avstand fra sentralmakta. Fra et Moskva som står ribbet igjen, uten moral og anstendighet, og som vil være i internasjonal isolasjon i lang tid. Slike initiativ vil åpenbart ikke møtes med forståelse i Kreml. Men med våpen.
En borgerkrig i et land med 4–5000 atomstridshoder er det siste vi bør håpe på. For vår sikkerhet, men også for russerne selv.
[ Putin-kritiker oppfordrer russere til å støtte Prigozjin ]
[ Utenriksministeren: – Vi følger den dramatiske situasjonen i Russland nøye ]
