Kommentar

Med krigen som bakteppe

Utøvere fra Russland, Belarus og Ukraina møtes i direkte dueller. Hvordan skal de opptre?

Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

Sport er et globalt språk. Og sport er politikk. I tennisturneringen i Paris har utøvere fra de tre nasjonene konkurrert mot hverandre dag etter dag. Og kjempet om milliongevinster.

Da Aryna Sabalenka fra Belarus hadde slått ut ukrainske Jelina Svitolina sto vinneren klar ved nettet og ventet på et takk for kampen-håndtrykk. Det kom ikke. Belarus støtter Russlands krig mot Ukraina. Før kampen nektet Svitolina å la seg fotografere sammen med Sabalenka. Tidligere i turneringen slo Sabalenka ut en annen ukrainsk spiller, Marta Kostjuk, som heller ikke ville ta henne i hånda.

Belarus kan fortsatt komme til finalen for kvinner, det kan ikke Russland eller Ukraina. Ingen av nasjonene får finalister i klassen for menn. Men dit kan Novak Djokovic komme, som også har markert seg med politiske uttalelser om konflikten mellom Serbia og Kosovo.

Aryna Sabalenka har unngått pressekonferanser i frykt for politiske spørsmål, men etter seieren i kvartfinalen stilte hun opp. – Jeg støtter ikke krig, og det betyr at jeg i øyeblikket ikke støtter presidenten vår, Aleksandr Lukasjenko, sa hun der. Og fortsatte: – Jeg vil ikke at mitt land skal være innblandet i en konflikt. Det har jeg sagt mange ganger. Dere vet hvor jeg står. Dere har fått mitt svar.

Tidligere har Belarus’ største tennisspiller latt seg avbilde sammen med nettopp den sportsinteresserte Lukasjenko etter kamper i hjemlandet. Men det skjedde før krigsutbruddet. Publikum i Paris buet mot ukrainske Svitolina da hun gikk av banen uten å takke for kampen. Der vil man at god sportsånd skal frontes. Men hva kan man forvente?

Dilemmaene synliggjøres over alt der utøvere fra krigsnasjonene er med. Det kryr av russiske utøvere som konkurrerer utenfor sitt lands grenser, for klubber i land de har flyttet til. Bodø/Glimts keeper Nikita Haikin har både israelsk og russisk statsborgerskap, men har spilt landskamper for for Russlands U21-landslag. Han er født i Israel, men flyttet til Moskva som 2-åring. Det var ikke hans valg. Han konfronteres ikke med krigen i Ukraina.

Da Vipers Kristiansand vant Mesterligaen i håndball for tredje gang sist helg var russiske Anna Vjakhireva helt avgjørende. Hun håper å kunne reise på ferie til Russland i sommer. – I sport representerer hun ikke Russland, men klubben sin i Kristiansand, sier trener Ole Gustav Gjekstad, men innrømmet at prosessen med å hente henne var utfordrede. – Hun er kun en spiller på et norsk klubblag, sa Berit Lindeman, generalsekretær i Den norske Helsingforskomité, til VG da overgangen ble offentliggjort. Hun var tydelig på at man skal skille mellom vanlige russere og Putins regime.

Men den store debatten går rundt IOC og hva som skjer hvis såkalte nøytrale russiske utøvere får delta i sommer-OL i Paris neste år. Også på det norske Idrettstinget i Bergen sist helg kom spørsmålet opp. Norges Bandyforbund (!) ville ha boikottvedtak allerede nå hvis russiske utøvere får delta. Det forslaget fikk ikke støtte. Men den korte debatten viste sportens dilemmaer og idrettens kraft inn i politikken. Fortsettelse følger.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen