BERGEN (Dagsavisen): Satt på spissen: Valget står mellom en 35-årig flyktning fra Irak og en 67 år gammel forretningskvinne fra Horten. Kontrasten kan jo knapt bli større, men når en har fulgt Idrettstinget i to hele dager i Bergen, er konflikt det siste ordet man kan bruke for å beskrive diskusjonene.
Fra klokka 11 til 18 fredag og fra klokka 08 til 18 lørdag har de 168 delegatene lyttet høflig og lydig til det som er blitt sagt, man har diskutert seg gjennom idrettens største problemområder uten stor uenighet og harde fronter på et eneste punkt. Mange vedtak er fattet. Berit Kjøll og Zaineb Al-Samarai sitter på første og andre rad som medlemmer av det samme styret. Berit Kjøll har i egenskap av president vært på talerstolen flere ganger og ikke minst ønsket velkommen. Zaineb Al-Samarai har holdt en lav profil og har hatt ett innlegg underveis. Ingen har nevnt søndagens valg med et ord.
De to dirigentene, Katharina Rise og Kjartan Berland, har ikke dunket med klubba en eneste gang og har uten motstand ledet forsamlingen gjennom nesten 500 sider med tingdokumenter. Berland måtte lørdag innrømme at han lurte veldig på hvem den ene personen har vært som har stemt imot de forslagene som ellers ville blitt enstemmige.
Kontrasten fra tinget for fire år siden er slående. Da hadde ingen av de to heteste kandidatene, Sven Mollekleiv og Berit Kjøll noen formelle roller på tinget. Begge kom utenfra og fulgte tingforhandlingene fra bakerste benk uten talerett. De kunne konsentrere seg om valgkamp.
På Flesland utenfor Bergen har det ikke vært noen synlig valgkamp. Fordi kandidatene er blitt grillet av de fleste særforbund og mange kretser før tinget og mange har offentliggjort hvilken kandidat de vil ha. Og valgkomiteens flertall går som kjent inn for Zaineb Al-Samarai. Berit Kjøll tok det som en seier at valgkomiteen ikke ble enig. Et mindretall vil ha henne. Og splittelsen blant idrettene er fascinerende: Fotball og ski vil ha Al-Samarai, håndball og skøyter vil ha Kjøll. Men vil alle stemme slik de har varslet? Den lille spenningen ligger der.
:quality(70)/cloudfront-eu-central-1.images.arcpublishing.com/mentormedier/BRDQZT7IDBCOTEN3K67PPFWZRI.jpg)
I og utenfor tingsalen er Berit Kjøll som vanlig struttende av smil og pågangsmot og ser ut som en vinner. Zaineb Al-Samarai har også smilet på lut, men har en annen fremtoning. Folk er jo som kjent forskjellige, og det skal vi være glad for.
De store problemsakene norsk idrett har på agendaen er de stort sett helt enige om. Tinget har diskutert anleggskrise, frafall, den moderne fattigdommen, tingsammensetningen, forholdet til IOC og planene for et norsk OL. Uenigheten har handlet om formuleringer, ikke reelt innhold.
Da tinget diskuterte en omfattende strategi for nye idrettsanlegg lørdag, trillet det inn norske suksesser på de internasjonale arenaene. Erling Braut Haaland tok FA-cupen med Manchester City, Caroline Graham Hansen og Ingrid Syrstad Engen feiret mesterligagull med Barcelona, Casper Ruud vant sin tenniskamp i Paris og håndballjentene i Vipers gikk til mesterligafinale. Fotballpresident Lise Klaveness var på tinget fredag og kom med sitt hjertesukk om anleggskrise, lørdag var hun i Eindhoven på mesterligafinalen. Under festmiddagen lørdag kveld kom Ragne Wiklund og fikk Egebergs Ærespris for sine prestasjoner på skøyter og i orientering.
Mange kaller Norge verdens beste idrettsnasjon målt i VM- og OL-medaljer ut fra folketallet. Toppidretten leverer år etter år. Men når temaet er idrettsanlegg er Norge langt nede på listene, og situasjonen i hovedstaden er verst. Sammenlignet med Sverige er vi i en annen divisjon.
Søndagens idrettspresident skal lede et forbund med medlemsvekst etter pandemien, med internasjonale resultater i toppklassen, men med økte økonomiske barrierer som største utfordring. Erling Braut Haaland er et produkt av den norske idrettsmodellen, han tjener over millionen om dagen og faren hans flytter verdiene sine til Sveits. Kontrastene i norsk idrett er nesten like store som bakgrunnen til Berit Kjøll og Zaineb Al-Samarai. Men i bunnen ligger det samme målet: Idrettsglede for alle. I hvert fall for dem som vil være med. For det skal vi også ta med oss: Idrett er ikke for alle.