Kommentar

Pinseunderet ble nattsvart tragedie

For mange troende er pinsen en påminnelse om Guds kraft. Budskapet kan også berede grunnen for noe som ender i forferdelse.

Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

Grusomme TV-bilder fra et skogholt i Kenya har rystet en hel verden de siste ukene. Det ene liket etter det andre – ofte er det barn – er blitt gravd fram. De døde hadde alle sin tilknytning til det ytterliggående kirkesamfunnet Good News International Church, som ble grunnlagt og ledet av pastoren Nthenge Mackenzie.

Antall døde som er funnet i skogen overstiger nå to hundre, men svært mange mennesker er savnet, og det forventes at tragedien vil bli enda større i omfang.

Med jevne mellomrom kan man høre norske og internasjonale kirkeledere uttale seg med begeistring om vekkelsene som går over de afrikanske og søramerikanske kontinentene. Store og offensive menigheter har vokst fram, ofte under ledelse av en karismatisk pastor eller et pastorpar. Lederne har ofte hentet inspirasjon fra amerikanske vekkelsespredikanter.

I Afrika og Sør-Amerika er det et mønster at denne type menigheter vinner innpass hos befolkningsgrupper som har lav utdannelse og som lever under dårlige økonomiske kår. Når pastoren lover både rikdom og helse på vegne av Vårherre, er det mange som går inn i menigheten med alt de har av engasjement og lojalitet. Å ha kritiske tanker om hva som formidles fra den øverste ledelsen, virker i mange tilfeller å være fraværende. Pastorens ord og forkynnelse er lov.

Antall døde som er funnet i skogen overstiger nå to hundre.

For Mackenzie og hans menighet gikk det så galt som det kunne. Under pastorens instruksjon isolerte medlemmene seg i skogen. Den eneveldige Mackenzie hevdet at han hadde mottatt et endetidsbudskap fra Vårherre selv. Medlemmene ble instruert til å gå inn i bønn og faste, og det gikk så langt at mange sultet seg til døde.

«Massedøden i skogen retter et skarpt søkelys på Kenyas over 4000 kirkesamfunn. Mange spør: Hvordan kunne Nthenge Mackenzie spre sitt budskap uten at myndighetene grep inn», er spørsmålet som ble stilt i Vårt Land i forrige uke.

Den selvutnevnte pastoren Paul Nthenge Mackenzie (i midten) skal ha oppfordret sine følgere til å sulte seg til døde for slik å møte Jesus.

Spørsmålet blir det ekstra aktuelt nå som det er pinse. Det som er skjedd i Kenya er en forkvaklet oppfatning om hva som er pinsens budskap. Bak tragedien er det en historie om at Mackenzie var påvirket av teologien til den amerikanske helbredelsesforkynneren William Branham. Han er blitt omtalt som den ledende personen i «den andre pinsebølgen» i verden. Branham døde i 1965, men hans tanker om Guds mirakuløse inngripen og Jesu tilbakekomst har levd videre i mange afrikanske menigheter. I et fattig land ble denne type forkynnelsen enda mer risikofylt enn den er i USA.

Kenyas president William Ruto har nedsatt en granskingskommisjon som må ta stilling til hvilke skadevirkninger importert kristendom kan ha på et samfunn. Man trenger ikke være spesielt fremsynt for å hva som må bli en av kommisjonens konklusjoner: Religiøse ledere uten nødvendig teologisk ballast kan være uhyre farlige. Særlig gjelder det i miljøer med lavt utdannelsesnivå. Der har ambisiøse predikanter alle muligheter til å praktisere forførelsens kunst.

At en menighet tiltrekker seg mye folk, er ikke noe bevis på at den er sunn. Historien fra Kenya er en viktig påminnelse om det.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen