Se for deg at du har en reell grunn til å frykte for livet ditt. Og kanskje livet til barnet ditt. Han eller hun du er redd for kan leve som normalt, men du må gå rundt med en voldsalarm. En liten mobilaktig greie du kan trykke på om du blir redd. Men det er du som har ansvaret for å gi beskjed til politiet om du opplever en trussel. Ser du personen du frykter, må du finne fram dingsen og trykke på knappen. Hva om du har glemt den? Om du ikke rekker å finne den nederst i vesken?
Hva om det finnes et alternativ? Det gjør faktisk det.
Omvendt voldsalarm plasserer ansvaret der det hører hjemme. I praksis er det en elektronisk fotlenke som gir politiet umiddelbart beskjed dersom den domfelte beveger seg i et forbudt område.
Ordningen ble innført i 2013, men siden da har påtalemyndigheten kun lagt ned påstand om omvendt voldsalarm 196 ganger. 89 personer har blitt idømt elektronisk fotlenke. Det opplyser Politidirektoratet overfor Dagsavisen. Til sammenligning er det 2.100 voldsalarmer i bruk i skrivende stund. Det er alarmerende.
En potensiell drapsmann kan bryte seg inn døra før offeret får trykket på alarmen.
I 2022 ble det ilagt betydelig flere besøksforbud enn noen gang tidligere. Samtidig ble det også registrert rekordmange brudd på besøksforbud, skriver VG. Når besøksforbud brytes, skal det vurderes omvendt voldsalarm. Men det skjer på langt nær ofte nok.
Drapstallene i Norge er lave sammenlignet med andre land, men det er likevel skremmende at fire av ti drap på kvinner blir begått av nåværende ektemann, samboer, kjæreste eller ekskjæreste, viser tall fra 2011 til 2021.
Menn dreper som oftest i affekt, men av og til er det også planlagt, skriver forskning.no. Nettavisen har intervjuet rettspsykiatrisk sakkyndig Pål Grøndahl. Han forklarer at kvinnene som blir drept av sine menn, ofte er blitt utsatt for vold i forkant. De har også forsøkt å advare. Mange har varslet politiet, fastlegen eller vært på krisesenter. Tragisk nok ble de ikke tatt på alvor i litt i underkant av halvparten av gangene, ifølge en kartlegging.
[ «Svein» tok med seg barnet og flyktet til krisesenteret ]
Omvendt voldsalarm beskytter kvinner fra å bli banket opp og være nødt til å rømme til krisesenter. Det gir voldsutsatte personer livet tilbake. Og ved riktig bruk kan det, i ytterste konsekvens, forhindre partnerdrap. Det tror i hvert fall påtalejurist Siv Elise Kvamsdal i Sør-Øst politidistrikt. Hun vil nå at politiet oftere skal be om omvendt voldsalarm i familievoldssaker som skal opp for retten, og har startet et prosjekt for å påse at det skjer.
Så langt kan politiet konkludere med at omvendt voldsalarm faktisk fungerer. Hittil har ingen som bruker omvendt voldsalarm trått over grensa, ifølge Kvamsdal.
«Det bør være gjerningspersonen og ikke den voldsutsatte som må ha på alarmen», sa justisminister Emilie Enger Mehl etter at Riksrevisjonen kom med ramsalt kritikk mot myndighetenes innsats mot vold i nære relasjoner.
Riksrevisjonen pekte blant annet på at politiet ikke var gode nok til å følge opp besøksforbud og voldsalarm.
Men oppfølgingen går for sakte. Omvendt voldsalarm har vært et alternativ i hele ti år. Likevel er det kun blitt brukt 89 ganger. Og 49 av disse gangene var i fjor – etter Riksrevisjonens kritikk. At det går for sakte er gjentatt mange ganger, og kritikken har vært rettet mot flere ulike justisministre.
[ «Aisha»: – Min kultur er et fristed for overgripere ]
Likevel skjer det for lite. Hvorfor er det slik? Det virker krevende for domstolene å sette voldsmenn i elektroniske lenker. En studie fra 2020 viste at en av grunnene til at omvendt voldsalarm var så lite i bruk, var manglende kjennskap til ordningen. Det ble også oppfattet som ressurskrevende og komplisert å ta i bruk. Politiet har ikke ubegrensede ressurser, her må det politisk vilje til.
Jane Dullum, forsker ved NOVA og Oslo Met, mener domstolene har lagt listen for bruk av omvendt voldsalarm for høyt. I flere av tilfellene hadde voldsutøver også utsatt andre for vold. Elektronisk fotlenke syntes å være siste utvei etter at både besøksforbud og ubetinget fengselsstraff var prøvd.
En kvinne som deltok i studien beskriver ifølge forskning.no situasjonen slik:
«Jeg kommer alltid til å leve i frykt for ham, men det at han har fått den lenka, gjør at jeg kan senke guarden i min egen bakgård. At jeg kan gå ut med søpla om kvelden, at barna mine kan være hjemme alene en helg, at jeg kan gå på jobb uten å frykte for livet.»
Terskelen for å sette noen i elektronisk fotlenke må være høyere enn for å dele ut en voldsalarm. Det vil alltid være en vanskelig vurdering. Men er det reell grunn til å frykte for liv og helse, bør omvendt voldsalarm vurderes. Det gjør det for sjelden.
For det er faktisk slik at en potensiell drapsmann kan bryte seg inn døra før offeret får trykket på alarmen. Og skjer det uten at omvendt voldsalarm er vurdert, bør noen ansvarlige se seg selv i speilet.
[ Krever krisesentre: – Jeg kunne like gjerne begått drap den natta ]
