Det er bred politisk enighet om at det nærmest skal skinne av offentlige velferdstjenester. Norge er da også på toppen når det gjelder nettopp både kvalitet og innhold i offentlig velferd, og vi er mer enn villige til å betale vår skatt med glede for et godt tilbud til alle.
Flott. Så da bare innfører vi etableringsforbud for private omsorgsleverandører og helsetjenester. For vi mangler jo helsepersonell, og det blir helt sikkert flere sykepleiere av å forby andre arbeidsgivere enn offentlig sektor. For alle drømmer jo om turnuser i kommune og stat.
Og mens statsminister Jonas Gahr Støre selv har god nok råd til å benytte seg av private helsetjenester, så skal de nå bli dyrere og mindre tilgjengelige gjennom en straffeavgift for å hindre at folk selv tar ansvar for egen helse og betaler for egne helseforsikringer. Det blir det sikkert mindre helsekø av.
Det er miksen som skaper en gjensidig oppadgående kvalitetssymbiose
Arbeiderpartiet skal nå bli en garantist for at ingen private kan etablere sykehjem i Ap-styrte kommuner. Da slipper de også den nytenkningen og organiseringen som gjorde at Attendo Paulus Sykehjem ble omtalt som Norges beste og Norlandia vant priser for å heve kvaliteten i omsorgen.
Det høres så tilforlatelig ut. Vi mangler helsepersonell, derfor sørger vi for at private ikke kan tappe offentlig virksomhet for kritisk personell. I stedet kunne man jo tenkt hva vi kan lære av de private for at de som går dit, heller skal velge statlige sykehus eller offentlige sykehjem. Men det blir altså ikke flere sykepleiere av å nekte dem å velge arbeidsgiver.
Da Paulus Sykehjem ble omtalt som Norges beste sykehjem av Senior Norge, var det drevet av svenske Attendo, som fikk stålkontroll på turnuser, reduserte sykefraværet og dermed behov for vikarer, og sørget for kvalitetsheving gjennom aktiviteter.
De ble en referanse for kvalitetsheving og vellykket sykehjemsdrift for både offentlige og private i hele Norge og trukket fram som eksempel gjentatte ganger.
Attendo har nå trukket seg helt ut av Norge etter at Arbeiderpartiet i Oslo tidlig gjennomførte den politikken Ap nå skal sørge for nasjonalt. Kaste ut private velferdsleverandører som beviselig har levert kvalitet i tjenestene til innbyggerne våre.
[ Kjell Werner: Skulking er et problem ]
Norske Norlandia CARE driver Oppsalhjemmet i Oslo og har utviklet en metodikk for å redusere medisinbruk hos eldre, noe som reduserer både feilmedisinering og tidlig død. Institute for Healthcare Improvement (IHI), verdens største helseforbedringsorganisasjon, konkluderte med at de aldri hadde sett et sykehjem med et så høyt pasientsikkerhetsnivå, og ønsket å spre metodikken globalt.
Offentlige sykehjem har sett og lært av Norlandias metodikk, for å ta den i bruk hos sine beboere. Men Ap er nå en garantist for at denne typen innovasjon og nytenkning skal stoppes. De private er per definisjon onde velferdsprofitører som driver rovdrift på de ansatte og lar de eldre gå for vann og brød.
Nei, vent litt. Det var de offentlige sykehjemmene det. De private har jobbet systematisk med kvalitetsheving, turnuser og pasientsikkerhet for å få bedre organisering, og klart det. Og i tillegg drevet med overskudd.
Det er det som er tornen i øyet på venstresida. I stedet for å bruke kompetansen og kvaliteten fra private til å forbedre offentlig sektor, så forbys de. Det fine med det, er selvsagt at vi mister sammenligningsgrunnlaget.
[ Synnøve Vereide Trampe: Det ulmer et demokratisk håp i Tyrkia ]
Det som er synd er at vekselvirkningen mellom offentlig og privat har fungert. Først bidro de private til nytenkning og bedre organisering. Så lærte de offentlige sykehjemmene av dette, og adopterte mye av den samme metodikken.
Dermed bidro dette til en positiv kvalitetsspiral som ga oss som innbyggere bedre tjenester, uansett hvem som leverte den. For det er ikke slik at det offentlige med nødvendighet er dårlig og det private er bra, det er miksen som skaper en gjensidig oppadgående kvalitetssymbiose.
Attendo leverer fortsatt gode helsetjenester i Sverige, Danmark og Finland. Norlandia ser ut av Norge for å investere i velferdstjenester der. Mens nesten alle land vi ønsker å sammenligne oss med ser ut til å forstå at fellesskapet er best tjent med et mangfold av tjenester som gjør hverandre bedre, går Norge i helt feil retning. Vi garanterer helsemonopol som helsetjenester til alle.
I dag kommer det busser med svenske pasienter som på det offentliges regning i Sverige bruker ledig kapasitet hos private Aleris i Norge. Det skulle ikke forundre meg om vi begynner å fylle busser med nordmenn for å få bedre behandling i Sverige.
[ Jo Moen Bredeveien: Det er dyrt å holde seg med en fornøyd bondestand – og helt nødvendig ]
[ Lars West Johnsen: Suksesshistorien om Støres parti som ikke fortelles ]
