Kong Charles er en tålmodig tronarving, det skal han ha. De fleste av oss pensjoneres i god tid før vi fyller 74. Charles har derimot så vidt startet i jobben. Og den jobben blir ikke enkel.
Tronarvingen overtar etter Storbritannias lengst sittende monark gjennom tidene. Dronning Elizabeth rakk å møte 12 amerikanske presidenter, fra Harry Truman til Joe Biden, og hun har forholdt seg til hele 15 britiske statsministre.
I 70 år satt hun på tronen, og i løpet av sin tid som dronning rakk hun å bære over 5.000 forskjellige hatter. Ikke minst ble hun høyt respektert av det britiske folket.
Elizabeth overtok et Storbritannia som fortsatt var stolt, selv om storhetstiden var over. Storbritannia var godt posisjonert i det nyopprettede FN-systemet, med solid kulturell innflytelse og verdens tredje største økonomi.
Mange briter har ikke råd til verken bolig, bensin eller brød
Kong Charles krones inn i en ny virkelighet. Geografisk er ikke Storbritannia hva det en gang var. Brexit har satt sine spor. Det politiske landskapet er kaotisk, og på åtte måneder har tre statsministre sittet ved roret.
Vitnesbyrdene fra dagliglivet til britene har vært vonde. Mange har ikke råd til verken bolig, bensin eller brød. Det pågår en cost of living crisis, og folket får ikke engang smuler fra kongens bord.
Samtidig bruker landet nå millioner av pund på å feire tronarvingen denne lørdagen.
Det er kanskje ikke så rart det er ventet store protester under kroningen. Det er heller ikke så rart at britenes støtte til, og interesse for, monarkiet er fallende. Spesielt blant de yngste: Kun en tredel av unge briter mener nå at monarkiet er riktig for Storbritannia.
[ – Tror monarkiet er avskaffet før prins George tar over ]
Kongehuset, på sitt beste, kunne vært det som nå samlet britene i en vanskelig tid. Dette er jo selve kronargumentet blant de som forsvarer monarkiet: At det samler folket. Slik det historisk faktisk har gjort.
Spørsmålet er hvor lenge det varer, før monarkiet splitter mer enn det samler.
En sterk og vital monark kunne nok reddet stumpene. Men Charles skaper verken begeistring eller beundring. I et verv som er enda mer utdatert nå enn for 70 år siden, blir skoene dronningen har etterlatt ham, for store å fylle. Så store at han knapt kan gå tre steg uten å snuble.
Les flere kommentarer av Synnøve Vereide Trampe
Det ble i kongerikets storhetstid sagt at «solen går aldri ned over det britiske imperiet». Lenge har Storbritannias stolthet lyst ut gjennom monarkiet. Men mørket tok prinsessen, dronningen og mer enn halve kongeriket.
Charles lever på nostalgien, fremfor å representere fremtiden. Det er dog lettere sagt enn gjort å skulle gjøre noe annet: Om bare fire år når han den forventede levealderen for britiske menn.
Monarkiets skjebne kan ikke sees uten sammenheng med Storbritannias videre vekst eller fall. Mye tyder på solen er på stødig vei ned over det britiske monarkiet.
[ Eirik Hoff Lysholm: Märtha Louise har lite å klage på målt mot slekta i Storbritannia ]
