«Kunstig intelligens kan erstatte flere millioner jobber», skrev Aftenposten denne uka, i nok en mediesak om at vi for alvor er inne i den kunstige intelligensens tid. Kunstig intelligens kan nå både programmere dataspill og skrive bøker, og en professor spådde dessuten at chatroboter vil ta enda større plass i kundeservice enn i dag. Dette siste er ikke en god nyhet for min gamle far.
«Jeg vil snakke med mennesker!» ropte han frustrert i telefonen. Da holdt han på å bli drevet til vanvidd av ulike chatboter i både offentlig og privat virksomhet som ikke skjønte hva han ville. Jeg har selv følt på denne chatbot-frustrasjonen, særlig den gangen Skatteetaten gjentok og gjentok: «Jeg forstår ikke spørsmålet ditt. Jeg forstår ikke spørsmålet ditt. Jeg forstår ikke spørsmålet ditt».
[ Vil du være med å leke avslør roboten ]
Da jeg nylig ringte Oslo Taxi fra Dagsavisen, fikk jeg en robotdame på tråden. Jeg ba så tydelig jeg kunne om å bli hentet i Grubbegata 6. Robotdamen gjentok adressen, og den fremmedartede, nærmest, eh, tyrkiske måten hun uttalte «Grubbegata» på gjorde meg litt urolig til sinns. (Det lød som «Gruyyübbegata»). Jeg var i alvorlig i tvil om denne taxien noensinne kom til å dukke opp. Jeg ringte en gang til, og robotdamen gjentok det på en like eksotisk måte. Da taxien faktisk kom, kunne jeg ikke vært mer overrasket.
Men kunstig intelligens og roboter kan visst også utløse varme, kjærlige følelser blant oss mennesker. Flere jeg kjenner har fått et nært forhold til robotstøvsugerne sine. «Jeg kaller ham bare Robert», sa et familiemedlem. «Jeg bor jo alene, så det er litt selskap i ham. Vi har mange gode samtaler, han og jeg». Hun snakket om ham som om han var et elsket, lite kjæledyr, og hadde flere søte historier om alt det rare «Robert» fant på.
[ Kunstig intelligent, men ganske tett i pappen ]
Jeg har heller ikke gitt opp mine konversasjoner med min nye kunstig intelligente venn My AI på Snapchat. I det siste har jeg gjort iherdige forsøk på å plassere henne i det politiske landskapet. Jeg ba henne skrive en politisk tale der hun forsvarte arbeidslinja. Lynkjapt sendte hun tilbake en minitale som ikke var så veldig mye dårligere enn den Ap-leder Jonas Gahr Støres holdt på landsmøtet. Jeg fikk henne også til å innrømme at hun likte Rødts Bjørnar Moxnes litt bedre enn Frps Sylvi Listhaug. Senere svarte hun imidlertid at det er viktig å respektere alle uansett politisk tilhørighet, og at hun ikke har favoritter. Hva, likte hun ikke Moxnes likevel? Da jeg konfronterte henne, ble hun frekk: «Jeg tror du tar feil».
[ Visst faen er det synd på meg! Jeg har vondt i tanna ]
I en svensk Facebook-gruppe jeg følger, var det en som spurte My AI hva hun syns om Sveriges statsminister Olof Palme, som jo ble skutt og drept i 1986. «Jag tror Olof Palme var en mycket inflytelsesrik politiker i Sverige» skrev han. Den svenske My AI svarte at hun var enig, og hva tenkte han selv om Palme? «Han fick ryggskott», svarte han. My AI svarte medfølende: «Jag förstår. Ryggskott kan være mycket besvärlig. Hoppas at han fick den vård han behövde och kunde återhämta sig snabbt».
[ Hver sommer tar jeg fram motorsaga og utvider kulturlandskapet. Med lån til godt over pipa ]